Litt stikkordsblogging fra NDLAs landssamling. Innlegget blir oppdatert flere ganger i løpet av dagen. Det er selvfølgelig også en del som (#NDLA og #NDLA-landssamling)NDLA jobber for at det skal bli enklere å bake inn innholdet sitt inn i læringsplattformer. It's learning kommer til å presentere hva de har fått til så langt seinere i konferansen.
Kjell Atle Halvorsen, "Når klasserommet fylles med pc'er", snakker om undersøkelser som har blitt gjort, spesielt i Nord-Trønderland.
Tre klasserom:
- det tradisjonelle klasserommet
- det konstruktivistiske klasserommet
- klasserommet som arbeidsfellesskap
Trenger vi læremidler? Lærebøker, digitale læremidler?
Lærer elevene mer med å bruke data? Det er ikke det som er spørsmålet, det er hvordan vi bruker data. Hvordan lager vi læringsressurser som er gode nok?
Det er kvaliteten på læremidlene som er avgjørende om læring foregår, ikke kvantitet.
Hva slags læringssyn er det som ligger til grunn for produksjonen av de digitale læringsressursene?
Kollektivt støttende kultur er viktig for å få gjennomført endringer i skolen. Skoler som har godt utvikla kollektiv kultur ser ut til å håndtere store endringer mye bedre.
Undersøkelser viser at det ikke blir satt av tid til erfaringsutvikling, dette er paradoksal når en veit at kollegaer er en av de viktigste kildene til læring. Hvordan organiserer vi læringa for elevene vår, lærer de det de har bruk for når de har bruk for det.
Skoleledelsen er viktig når det gjelder det å prioritere, forstå, oppfordre og motivere.
Lærernes ferdigheter går ofte ut på å ta i bruk data til å gjøre de tingene de alltid har gjort litt mer effektivt (fekstbehandling, finne ressurser på nett). Manglende kunnskaper når det gjelder blogg, wiki, etc, lage sammensatte tekster, regneark.
I liten grad forskjeller mellom institusjoner, men betydeling grad mellom utdanningsprogram og i stor grad mellom individer. ITUs undersøkelse annet hvert år gir inntrykk av at vgs stort sett består av studiespesialiserende programområde. På en del yrkesfaglige programområder er bruken mye større. Studisespesialiserende skoler kommer veldig dårlig ut.
Halvparten av lærerne mener at elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng.
De digitale skillene vil ikke være mest mellom skolene, men mellom klasserom - i tillegg til mellom programområder.
Programområdene MK, SS, DH og HS er blant de mest høyfrekvente brukerne.
TIP EL og BA er blant de mest lavfrekvente brukerne.
Ca 25 % av elevene har noen negative holdninger, elevene er mer bekymra for sine medelever enn seg sjøl. 40 % av elevene har positive holdninger.
Organiseringa av undervisninga: mye trad tavle/forelesning, mindre tema/prosjekt - forskjeller mellom programområder.
Sprik mellom hva elevene gjør i fritida (f eks chat, wiki, blogg, osv) og hva lærerne kan.
Hva har elevene brukt ifm skolearbeidet? Chat 48.6 %, blogg / wiki 31.1 %, diskusjonsforum 27.2 %, spill, 26 %, nettsamfunnn, 36.6 %, YouTube, Flickr el 46.9 %. Igjen stor forskjell mellom programområder. De flytter fritidsbruken slik at de gjør den til en del av skolearbeidet sitt.
Mens lærerstanden i relativt grad forholder seg distansert til dette, og sier at - nei, dette kan vi ikke noe om.
Konklusjoner:
- "Vi er ikke helt i mål ..." Konturene en kan tegne av en slik undersøkelse er at det har skjedd kolossale endringer, bl a med LMS osv som er tatt godt i bruk. Bare det i seg sjøl er et ganske sterkt gjennombrudd.
- 30 - 40 - 30 skole (30 gjør seg god nytte - lærere/elever, 40 trekker litt på skuldrene, 30 er motstandere)
- ny teknologi i tradisjonelle omgivelser
- lærerstyrt tavleundervisning
- læring som overføring
Tradisjonell undervisning + ny teknologi = støy
Hvordan skal vi bruke teknologien?
Gjøre det vi alltid har gjort, litt mer effektivt?
Gjøre det vi alltid ha gjort, mye mer effektivt?
Gjøre det vi ikke kunne gjøre før?
Marita Aksnes, Randaberg vgs - NDLA i en skolekontekst
Tre utfordringer i klasserommet; teknologiske, sosiokulturelle, pedagogiske
Faglig innhold; hva, hvorfor, hvordan + hvem, hvor, når? Fysisk el digitalt? LMS, lærebok, digitale ressurser? Web2.0-verktøy? Faglig IKT-bruk? Rituell IKT-bruk?
Gode eksempler: filmsnutter på NDLA som innledning til emner, E-forelesninger i norsk (f eks formelle brev), kunnskap om internett, å være en digital innbygger.
Å lage klare, faglige opplegg i It's Learning har Marita god erfaring med, mindre støy og tull, elevene har god oversikt over hva som skal skje. De må også levere på slutten av timen, gir altså elevene dårlig tid slik at de ikke får tid til mye tøys og tull. Holder oppe faglig struktur og læringsstrykket.
Klasseledelser er spesielt viktig for å ta tak i dette, læreren bestemmer når pc-lokket er oppe eller nede. Læreren må ha god struktur på dette, tenkt igjennom hvordan timene skal være, hva skal en bruke når - og være tydelig på dette.
Vurdering for læring: Gir kjappe tilbakemeldinger via ITSL etter timene til elevene.
Korte frister: skal levere på slutten av timen, f eks
Målretta aktivieter:
Retteverktøy Markin / NDLAs språksider: hun viser hvordan en kan jobbe godt med dette i kombinasjon
Digital studieteknikk er viktig.
Her er Maritas slides (og her som PP):
Rune Krumsvik, hvordan lukke gapet mellom rituell og faglig bruk av digitale verktøy i klasserommet?
Rituell ikt-bruk: youtube, facebook, twitter, msn (vane, sosiale behov, underholdning, redskapskompetanse, etc)Faglig ikt-bruk: viten.no, utdanning.no, diglib.no, ndla.no, naturfag.no (undervinsing, kunnskap, lærings, fortolkningskompetanse, etc.) Den rituelle bruken forstyrrer for den faglige bruken. Læreren bør begynne der en føler seg trygg. Internettbrukere med kort utdanning bruker det mest til underholdning, de med lang utdanning bruker internett også til å lære.
Mayer: Animasjon med tale fungerer vesentlig bedre enn de med tekst. Elevene lærer bedre av animasjon og tale enn bare tale aleine. Eleven lærer bedre teksten er presentert nærmdest mulig animasjon. elevene lærer bedre når animasjon og tale er presentert samtidig enn trinnvis. Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i stedet for inkludert. Elever lærer bedre fra animasjon og tale, enn fra animasjon og skjermtekst. Eleven lærer bedre av animasjon og tale enn animasjon, tale og tekst.
Mye tyder på at rike, digitale læremiddel både kan være motiverende og forstyrrende på samme tid. dette er tufta på at trass i at de er engasjerende og motiverende, gjør de mange muulighetene at elevene blir off topic.
Scenario 1:
Lærernes fokus på faglig og rituell ikt-bruk 09-12: Skolen bør ha en fokus på faglig ikt-bruk. Resten av samfunnet tar seg av den rituelle bruken.
Scenario 2:
Læreres fokus på faglig og rituell ikt-bruk 2012 og videre: Faglig og rituell smelter sammen etter hvert.
Måler vi det vi trur vi måler i den digitale skolen? problematikk rundt formativ og summativ vurdering i den digitale skolen. Formativ vurdring i den digitale skolen: FeedBack, FeedUp, FeedForward. Den rituelle ikt-bruken er noe annet enn den faglige ikt-bruken, det bør elevene også få FeedBack på. Godt dokumentert at slike skriftlige tilbakemeldinger har god effekt, men en på også få FeedForward, få veiledning ift f eks kompetansemål, holder de seg innafor, osv
1. Digitalt kompetaent er ler er veldig viktig
2. Falgig ikt-bruk som hovedfokus
3. Utnytte det digitale klasserommet bedre (dvs også læringsplattforma)
4. En ny digital didaktikk er nødvendig
5. Sterkere fokus på "digital vurdering"
June Breivik, hvordan jobber Hordaland fk?
Digital kompetanse, en må ha bevegelige mål
Jobber systemretta, ikke pilot-skoler / guruer
Lokal forankring, internasjonal forankring
ePedagoger (6 stk, èn pr region ), eKoordinator (ped bruk av ikt, èn pr skole, 45 stk) - koordinatorer blir tatt inn til fylkeskommunen en gang pr halvår, NDLA-kontakter, Superbrukere, IT-konsulenter, FAU'ene og faggrupper, skolebibliotekarene, skolelederne en veldig viktig faktor, stor konferanse Dei Gode Døma - fokus: praktisk bruk av ikt i klasserommet - oppfordrer skolene til ikke å sende "menigheten", gode erfaringer med det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar