tirsdag 1. desember 2009

NDLA - gode digitale læremidler

Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag har gått i spissen for å rakke ned på NDLAs utmerkede digitale læremidler på en konferanse mandag 30. november. I ledetog med bl a Fritt Ord (!) og Forleggerforeningen blei visstnok denne konferansen en selsom affære.

Den alltid oppegående Kirsti Slettevoll var til stede og har skrivi et utmerket blogginnlegg om dette som er vel verdt å lese. Hun greier selvfølgelig å se de store linjene og de positive sidene ved NDLA. Her kan du lese innlegget.

onsdag 25. november 2009

BFK og IKT - vær med og bestem!

Er du opptatt av hvordan Buskerud fylkeskommune skal jobbe med IKT i årene framover? Har du meninger om hvordan utfordringer innafor IKT best kan løses? Jeg har vært med i ei gruppe som har utarbeida forslag til Strategiplan for IKT for Buskerud fylkeskommune. Nå foreligger høringsutkastet, skoler og andre kan uttale seg: Gjør det! Her kan du lese mer.

fredag 13. november 2009

NRK Beta. Lillestrøm 131109

Presentasjon av Nrk Beta av Øyvind Solstad

Litt vanskelig å referere alt han sier på en god måte, nesten greiere å se innlegg av han som er lagt ut på nett, her kan du se Øyvind Solstads innlegg om sosiale medier fra Drivhuskonferansen 2009.Likevel noen løsrevne stikkord:
  • All teknologi går igjennom tre faser; fantastisk, vanlig, usynlig. For ungdom er Internett nå usynlig.
  • veldig mange av de tingene ungdom bruker tida på si i dag, var ikke der for 5 år siden; Facebook, YouTube, Twitter, MySpace, Flickr,
  • Google er største søkemotoren, søkefeltet i YouTube er det neststørste
  • 33% av alle nordmenn er inne på Facebook hver dag (VG.no har 1% mer)
  • Søkeord på NRK som er mest søkt på mellom 2 og 4 på ettermiddagen; nrksuper, mgpjr
  • Internett er mest brukt mellom 10 og 11 på kvelden
  • tjenesten bit.ly forkorter url, i tillegg kan du sjekke hvor mange som har klikka på url'en - altså statistikk

Innovasjonsprosesser i klasserommet. Lillestrøm 131109

Med stramme rammer og løse tøyler: Innovasjonsprosesser i klasserommet v/daglig leder Mads Bruun Høy TRD Innovation Lab

  • Rom til å tenke, struktur til å handle
  • prosjektdesign med lærere; hva ønsker vi å få til, rammer, læringsmål, vurderingskriterier, prosjektoppgave (åpen prosjektoppgave: "Med stramme rammer og løse tøyler")
  • designkatapult, take off; kreativ oppvarming, prosjektgrupper, brukerdrevet innovasjon, observasjon, tolkning
  • designkatapult, landing; ny innsikt,
  • produkt - fikk ikke tid til å referere med, henviser til utmerket referat i Etherpad både til denne og andre sesjoner på konferansen
- Innovasjon = "Produkter og tjenester, som oppleves som nye og verdifulle" (Martin, 17).
- For å få nye svar må en stille nye spørsmål
- Henry Ford; "if I had asked my customers what they wanted, they would have asked for a faster horse"

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? v/Astrid Søgnen. Lillestrøm 131109

Hva har rektor med digitale verktøy og - læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? er tittelen på direktør Astrid Søgnen, utdanningsetaten i Oslo, sitt innlegg

- ved endring; viktig at en satser på få ting, et tydelig på disse og følger opp dette
- endringer må være nedfelt i styringsdokumentene
- struktur er en mangelvare i undervisning, start og avslutning av læringsøkter (mål for læringsøkta, oppsummering av læringsøkta, osv)
- rektor (ledelsen) må følge opp dette
- Søgnen ønsker å få digitale eksamener, som vil være med på å skape endring i skolen. Når det skal være digital eksamen, må lærerne jobbe med dette, osv - henger sammen med at digitale ferdigheter er nedfelt som grunnleggende ferdighet i læreplanene
- vi klarer ikke å bryte ned målene (i nasjonale ambisjoner og føringer) og gjøre disse forståelig slik at endring kan skje
- undersøkelser viser at elever med god/svak digital kompetanse er god/svak i andre fag og ferdigheter. Det er derfor et snakk om ledelse; det er ikke bare på ett felt en får til / ikke får til som skole, de som får til på ett felt, får også til på andre felt
- relativt svakt pedagogisk skoleledelse, svakt utvikling oppfølgingskultur blant norske rektorer
- lærere har stor frihetsgrad til utforming av undervisning, og store forskjeller i rektors oppfølging
- lærerne etterspør faglig utvikling på området IKT i undervisning og læring
- tilbakemeldinger, evaluering og oppfølging en mangelvare; skoleeier-skoleledelse; skoleledelse-lærere; lærere-elever
- grunnskolen må bli bedre til å lære elevene de grunnleggende ferdighetene; det behøver ikke være slik at en skolesvak elev må ut i praksis for å få det til, kanskje han ikke mestrer naturfag fordi han ikke kan å lese
- rammefaktorer på plass fra skoleledelsens side; infrastruktur/tilgang, ressurser til IKT-drift; mdiler til dig verktøy/læringsressurser, bruk av lms. Kvalitet; kartlegg av (sjekk hennes pp- for resten av punktene på kvalitet)

Bedre læring med Web 2.0 v/S A Horgen. Lillestrøm 131109

Svend Andreas Horgen fra Høgskolen i Sør-Trønderlag (også kjent fra sin utmerkede blogg Gjemmesiden) innleder med hva Web 2.0 er; det er et samlebegrep, viser blomst som godt bilde på alt Web 2.0 kan være, legger sikkert lenke til hans presentasjon her når den foreligger etter konferansen.

Må bli veldig stikkordsprega, presentasjonen går kjapt. Anbefaler at du tar en tur innom dette blogginnlegget når jeg har fått lenken til Horgens presentasjon.


- Web 2.0 handler om The Conversation, kunsten å lytte, snakke og lære
- brukerstyring, deling, sosialt
- deler det en kan, produserer, legger til mer info som allerede ligger ute på nett
- sosiale nettverk, ikke bare Facebook, ol - men blogging er også en form for sosialt nettverk, f eks eduBlogging
- Web2.0 handler mye om skriving, han sier at han skriver mye mer nå enn han gjorde for 10 år siden - kan dette skje for elevene også?

Hva er Undervisning 2.0?
- Web2.0 is a state of mind (June Breiviks blogg)
- I morgendagens skole nytter det ikke bare å sette strøm på gamle læremidler og metoder
- Dette handler først og fremst om god læring
- Fokus på at elevene skal være produsenter, det er jo mye læring i at elevene produserer, ikke bare er mottakere; stikkord: variasjon, produksjon, aktivisering, refleksjon, motivasjon, samarbeid
- lag din egen blogg på 2 minutter; innhold, lenker, inkludere mikroinnhold, tagging, søk og arkiv, offentlig (kan begrenses), refleksjon, kommentarer, innspill og diskusjon, nettverk - veldig motiverende når du veit at andre leser bloggen din og kommer med kommentarer
- hvordan blei blogg brukt? Lærere som aldri hadde blogga før (gikk bra, øvingsoppgaver krevde skriving på blogg, innspill til hverandre (følge med via rss), kommentarer fra meg som faglærer, innspill fra andre
- viser film som forklarer hva Wiki er:


- Wiki er utmerket redskap i undervisning (lav terskel for å komme i gang: f eks Wikispaces)
- egner seg som samskrivingsverktøy, asynkron aktivitet, dynamisk, bygger noe i fellesskap, er faktisk nå en god basiskunnskap å kunne skape noe sammen med noen andre, kan jobbe over lang tid, på tvers av skoler, på tvers av fagområder

- Facebook, kan det brukes i læring?
- viser eksempel fra Marita Aksenes, fra hennes blogg. Oppretta profil på Bjørnstjerne Bjørnson på Facebook. Kan ikke elevene gjøre det samme, med mange forfattere, hvilke forfattere kan være venner med hvilke ...

- YouTube, de fleste assosierer det med underholdning, men kan absolutt brukes i undervisning - både som avbrekk, illustrasjoner, men også opplæringssekvenser av alle slag
- video (og podcast), noen ideer:
- motiverende å høre/se, fokus på produsjon, delingsaskpektet, last opp egne filmer på YouTube, lage egne lydsnyutter, kreativitet, planlegging, motivasjon, gøy, elevene produserer sjøl

Hva vil du?
- ønsker å skape idemyldirng i fellesskap, bruk tankekart; mindomo, bubbl.us, ol
- ønsker å teste elevene i gloser, bruk testverktøy i It's, eller bruk Quizlet, lar deg lage små spill, flashcards osv
- ønsker å modernisere tradisjonelt prosjekt med veggposter, bruk Museum Box, se eksempel i Horgens presentasjon (anbefales!)
- ønsker at elevene skal samskrive; Etherpad, GoogleDocs - her kan en jobbe sammen med elever i andre klasser, andre skoler, andre land - gjerne kobla opp sammen med Skype eller Msn. Her kan en også spare penger! En må ikke møtes face to face, men kan ha stort utbytte av jobbmøte på nett (ref komm: It's har også funksjon med videokonferanse / chat)

Forslag til en oppgave: opprett et Etherpad-dokument og ha noen oppgaver som skal løses underveis i timen, de må reflektere i fellesskap, skrive "referat" av det som du foreleser, og liknende

Case: En hendelse som har skjedd nylig
- søk etter twittermeldinger om temaet og f eks sammenfatt

Elevene skal jobbe med sammensatte tekster; bruk Dipity; opprett tidslinje med tekst, video og bilder

Web 2.0 er altså om å gå fra R (read) til RW (read/write). Metafor: gå bort fra kulepunktene. Sjekke Horgens presentasjon for mange flere stikkord, referenten har vansker med å følge Horgens kjappe (men meget gode) presentasjon :-)

Svend 2.0 (beta)
før hadde han hjemmeside, epost, sms, mobil, 4 venner, nå twitter, blogg, wiki, deler bokmerker, rss-deling i GoogleReader, Linkedln, presentasjsoner på SlideShare, deler bilder på Flickr, Google-bruker (m/YouTube, og alle andre tjenester der), Facebook (godt over 100 venner)

Sosialt nettverk:
Del&Bruk
Horgens grupper her: It's Learning Tips&Triks og Web2.0
- en finner faggrupper som er interessant akkurat for deg, og finner du ikke det, så kan du lage en sjøl

Sosialt nettverk:
Twitter
- brukes mye til erfaringsutveksling, du får innspill, diskuterer, osv - et gedigent middagsselskap (der noe kanskje er smalltalk, med veldig mye er faglig når du fokuserer på de som twitrer om det samme som deg)

Samskriving fra konferanse f eks i Etherpad, her er referatet fra denne konferansen.

Safer Children in a Digital World v/Tanja Byron, Lillestrøm 131109

Professor Tanja Byron, Edge Hill University, England snakker om ovennevnte tema og "The Byron Report".

- barn trenger hjelp til å navigere på nettet, sammenlikner med ei mor som lærer barnet sitt å krysse gata aleine; trener sammen først, forstår hvorfor en bør gjøre det slik og slik
- har anbefalt myndighetene at det blir filter på nettsider, slik at en kan se hva som kan være sikkert for barn å gå inn på
- kulturen i Storbritannia er en annen enn i Norge, mye mer opptatt av å passe på barn hele tida, alt kan være farlig, alt skal blokkeres! USA er mange hakk enda verre
- digital kommunikasjon må læres, dette må komme inn også fra barnehagestadiet (digital literacy)
- viser ellers til felles referat i Etherpad fra denne og de andre sesjonene på konferansen. Merk at så lenge referatet skrives får ikke mer enn 16 stk adgang. Når konferansen er ferdig kan ubegrensa antall lese referatet.

torsdag 12. november 2009

Interaktive tavler. Lillestrøm 121109

Det foregikk mange parallellsesjoner på Skolen i Digital Utvikling på Lillestrøm. Jeg fikk ikke med meg sesjonen om interaktive tavler, men hva gjør vel det? Vanja Thoen har blogga om det på IKT-prosjektbloggen til Hønefoss vgs: http://ikthovs0910.blogspot.com.

Ledelsesutfordringer når klasserommene fylles med PCer v/J Møst (Levanger vgs/N-Trønderlag fk) & K A Halvorsen (NTNU) 121109

Jørn Møst:
- Snakker om N-Trønderlags prosjekt med bl a bærbar pc til alle elever som starter i vgs fra høsten 2006.
- to delprosjekter; pedagogisk (ped bruk av IKT, dig innholdsressurser, elever og læreres kompetanseutvikling og teknisk (beslutningsgrunnlag for valg av pc-modeller, finansiering avtaler, organisering, infrastruktur og programvare, mm)

Kjell-Atle Halvorsen og NTNU kom inn i bildet og systematiserte og undersøkte på Levanger vgs og har spredt seg til hele N-Trønderlag fylke.

- snakker mest om elektronisk undersøkelsen våren 2008, undersøkelse for lærere og elever, måleroppfatning av læringseffekten
- bruken er en fornøyd med, lærersitat "bruker IKT noe mindre enn før, men bruker det bedre". De fleste sier nå at det passer inn i deres fag
- entydige gode tilbakemeldinger på It's Learning både fra elever og lærere
- uro, pc forstyrrelser i timene, elever mest bekymra for medelever, ikke så bekymra for seg sjøl
- usikkerhet om de lærer mer, elever sier at det har positive effekter, lærere noe mer i tvil - mange av lærerne er usikre på læringseffekten. Større forskjeller mellom avdelinger på skolene, enkeltpersoner (individuelle forskjeller mellom lærerne) enn mellom skolene
- jeg har også tidligere referert fra Kjell-Atle Halvorsens framlegging av samme undersøkelse i blogginnlegg fra NDLA på Flesland høsten 2009.
- når alle får tilgang til teknologien, øker forskjellene mellom klasserommene (Frønes, 2002)
- vanskelig å overvurdere betydningen av kompetanse
- enkeltkrets læring vs dobbeltkrets læring
- ledelsen har ofte vansker med å anerkjenne læring med ikt som likeverdig, f eks de som fikk itus pris tidligere i dag. De er på det som noe som kommer i tillegg
- transformativ ledelse; forener kreativ innsikt, utholdenhet og energi, intuisjon og innsikt, f eks Napoleon- er den på den måten vi skal tenke ledelse i skolen på? Nei, mener Halvorsen
- distribuert ledelse; ledelse utøves i en kontekst, i samspill med medarbeidere og kontekst, på ulike nivå, formelt og uformelt
- to trekk ved skolens kontekst ved ledelse; løse koblinger mellom nasjonalt-skoleeier-skole-avdeling/fagseksjon-klasse/team. Vi må ha en eller annen slags form for visjon; hva er det vi egentlig skal med IKT-teknologien
- finnes det noen form for nasjonal visjon for hva vi vil med IKT-teknologien i skolen? Nei, det savnes
- det ligger ledelsesutfordringer i alle ledd, fra nasjonal og ned til i klasserommet
- den viktigste ledelsesutfordringa på skolenivå er å få utvikla en nysgjerrighetskultur der det er lov å prøve og feile - og at de har en lederen i ryggen som backer dem opp
- den sentrale ledelsen på skolen sin viktigste utfordring er å plassere de riktige folkene i de riktige posisjonene på skolen, og rom for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innad på skolen - og systematisere dette
- Hvordan skal vi bruke teknologien slik at elevene utvikler kunnskap og ferdigheter for det 21. århundret?

Ledelse og kunnskapsorganisering: IKT som endringsfaktor v/Sven Ludvigsen. Lillestrøm 121109

- Det har aldri har blitt sagt så mye rart som om feltet IKT og skole, og derfor også så mye bra ...
- se etter de små endringene, de er viktige (det er noe som gradvis transformerer lærerne og elevenes arbeid)
- IKT er svært forskjellige "ting"; infrastruktur (sosiale medier . medier for småsnakk, eller utveksling av info); Verktøy som kan regulere sosiale prosesser; Ressurser som har innhold og retning for elevenes og lærernes arbeid
- Konklusjon: Å bare lete etter politiske mål i institusjonell praksis hindrer forståelsen av institusjoners utvikling
- han viser til PLUTO-programmet; utdanne lærere som kan skape et økt mangfold av lærings- og undervisningsmetoder.
- når noe nytt kommer inn, må noe annet ut

Bortom läroboken - Jan Hylén - Lillestrøm 121109

Undersøkelse som er gjort om digitale læremidler i Norden.

Det det blei sett på var bl a : hvordan initieres nye digitale læringsressurser, hvordan bedømmes og evalueres disse, mm

-ikke nye studier, kun sammenfatte det som allerede fantes.
- konsentrert om digitale læremidler, ikke alle læringsressurser som er digitale
- IKT-motivasjonen hos lærere i Danmark og Norge er betraktelig høyere enn i Sverige og på Island. Kan ha med nasjonale strategier å gjøre, sier Hylen
- det som er bra for innovasjon: digital kompetanse ses som en nøkkelferdighet, offentlig finansiert informasjon er tilgjengelig for alle (den digitale allmenningen), myk infrastruktur: uni-login, nasjonal tjeneste med ett unikt innloggingsnavn, nasjonalt system for metadata (f eks GREP) - finnes i Norge og Danmark, ikke i Sverige og på Island, f eks
- hva hindrer slik innovasjon: mangel på penger i fylker, kommuner eller skoler, mangel på etterspørsel, manglende kunnskaper hos lærere i hvordan bruker og vurderer digitale læremidler, forlagene: gjøre digitale læremidler at vanlig lærebøker forsvinner?
- nye produksjonmønster vokser fram; NDLA (CC-linsens), forlag selger Learning Objects, avgift, selge hjelp til lærere/andre til å sette sammen materiell, forlaget setter sitte kvalitetsstempel på alt materiell (Danmark), Gratis utveksling av materiell mellom kollegaer på lektion.se, kommersiell variant av lektion.se (Storbritannia)
-pådrivere for innovasjoner: effektiv etterspørsel fra skolene, offentlig finansiering til prosjekter og offentlige utlysninger, nasjonal plattform for å få vist fram sine ressurser og for å finne partnere, "Intraprenører" hos myndigheter og departement, lettilgjengelig informasjon om eksistrerende digitale læringsressurser
- andefalinger: regjeringer og kommyuner kan skape gode vilkår, regjeringer kan aktivt oppmuntre innovasjoner (prosjektmidler, utlysninger til selskaper, oppmuntre, plattform for å få vist seg fram, regjenringer kan sjøl initiere inoovasjoner (fra "delivery strategy" til"engagement strategy")
- gode digitale læringsressurser sprer seg raskt, enkeltindivider kan påvirke dette i stor grad
- vanskelig å planlegge, brukere bestemmer hva som lykkes eller ikke
- en begrensa kunnskapsbase er ikke hinder for å lykkes
kommer snart ut på denne adressen:
blogg om dette: www.itochutbildning.se

Eirik Irgens - Ledelseskompetanse i en digital utvikling (Lillestrøm 09)

- Skolen er nå som før en arena for ideologisk kamp.
- Hvordan kan lokale aktører (ledere og utviklingsagenter blant lærerne) selv skape en skole i digtal utvikling? Hva hindrer dere?
- Kjennetegn på intelligente og velutdannede mennesker som skal gjennom utvikling; gir inntrykk av at de er for utvikling, men er ofte sjøl de største hindringer for at utvikling skal skje. Benytter veltuviklede forsvarsrutiner som sørger for at det meste blir som før. Legger skylden for problemer på andre enn seg selv og på uklare mål, dårlige ledere og dumme brukere (elever, foreldre, politikere ???) (Chris Argylis)
- mimreskolen (alt var bedre før), her-og-nå skolen (frenetrisk, heseblesende, kortsiktig perspektiv, brannslukkere, noen der er også pyromaner) - derfor blir Den framtidige skolen Den tilfeldig skolen. Reaktiv kontra proaktiv utvikling har veldig mye å si for hvordan Den framtidige skolen ser ut (helst den ønskverdige skolen)
- 7 trinn på veien til den ønskverdige digitale skolen
1. Identifiser skolen slik den er i dag, arbeidsmiljø, osv
2. Utform en handlingsbeskrivende strategi for digital utvikling (tre viktige bokser: forutsetninger, handling og mål / resultater).
3. Bruk strategien som en læringsmodell, forutsetninger, handling, resultat (digital utvikling?)
Fungerer det ikke så kan det bli nullæring, men en bør foreta enkeltkretslæring (foreta justering mellom handling og resultat, mens de som bedriver dobbeltkretslæring ikke kommer videre (de begynner på nytt og på nytt)
4. Utfordre dominerende logikker (gode enkeltlærere sørger for god læring hos elevene, må derfor ha fokus på egen undervising og må skjermes for beslutninger og arbeid som ikke er direkte elevrettet). Blir vanskelig å få til en skole i bevegelse hvis holdningene i parentes er de gjennomgående på skolen din.
5. Tilby alternative logikker; Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon, understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø, som igjen understøtter god læring hos elevene. Det beste skolene kjennetegnes av at de er enig i hva som er viktig (de store sakene, ikke de små detaljene). Viktig å utvikle fellesskapsnormer
6. Skap rom for både løpende arbeid og utvikling (se utviklingshjulet i Irgens' presentasjon, blir lagt peker her seinere). Minimalisere tida som brukes til "daglig drift". Han har ikke mye tru på Tidstyveri-utvalget, veit hva som kommer; kun det som skjer i klasserommet er viktig. Blir som å trene opp fotballspillere til å stå å trikse på banen, vi må jo jobbe sammen - det er da vi blir bedre! Vi må lære oss å ta i bruk IKT for å skape rom, f eks hvordan kan jeg som lærer bruke digitale medier i mitt løpende arbeid? - for å avlaste i det daglige, hvordan kan jeg som lærer bruke digitale medier for å utvikle meg pedagogisk og faglig (utvikling). På det kollektive: hvordan vi sammen ta i bruk digital medier for å forenkle informasjonsflyt og koordinering? hvordan kan vi sammen bruke digital medier i arbeidet med å nå skolens utviklingsmål? Greit å sjekke Irgens' hjul for å få full forståelse av det som står her.
7. En skole i digital utvikling

Skolen i digital utvikling, Lillestrøm 12.11.09

Her er hashtag til konferansen: #sdu09
GHveem og Bjornhg (m fl) skriver livereferat i Etherpad.

Konferansen blir åpna av kunnskapsminister Kristin Halvorsen;
- skolelederne har en veldig utfordrende jobb, veldig mye forskjellig de skal håndteres
- hun har en forkjærlighet for fjortiser
- hun kommer ikke med veska full av luftige planer, men de planene som er lagt skal fullføres, krever skole i stadig forandring, men ikke med de store kastene og nye planer
- skoleledere og lærere har en viktigere jobb enn sentralbanksjefen
- hun har ikke tatt med seg Oljefondet til Utdanningsdep
- skolen forvalter nasjonal
- må få til noe veldig viktige satsinger framover: endre Opplæringsloven slik at en sikrer en viss lærertetthet pr elev, tidlig innsats til elever som har vansker, å bruke IKT som et godt læringsverktøy et viktig - en "vente-og-se-holdning" er feil når det gjelder IKT
- digital dannelse og dømmekraft er veldig viktig: ferdighet, kunnskaper, holdninger og innsats, det viktigste er om hvordan IKT brukes; kilder, sjangre, hvordan barn og ungdom utvikler digital identitet
- hun deler ut ITUs kreativitetspris til Byåsen vgs med prosjektet "Elever på banen"

onsdag 28. oktober 2009

Tips&Triks i It's Learning

Starta i dag opp med kurset Tips&Triks i It's Learning for lærergrupper på skolen. Kurset tar nærmere halvannen time, lagt opp som et sveip innom de fleste viktige sidene ved It's, i et ganske høyt tempo. Første runde gikk greit, deltakerne var fornøyd - noe forvirra, men fornøyd ... Her er det jeg har lagt inn i Hovs IKT-Tips- og Eksempelfag (faget som inneholder det meste av info og tips ang IKT generelt, og It's spesielt, ved Hønefoss vgs):

Mål for økta: gi et overblikk over gode måter å jobbe med It's Learning på, deltakerne må fordype seg i etterkant

Følgende emner blir omtalt:
Navigering i It's; faner + snarvei
Hovs IKT-Tips- og Eksempelfag: der ligger det eksempler på oppbygging og diverse funksjoner/muligheter i It's (se egne prikkpunkter nedover)
Hvordan jobbe rasjonelt i løpet av året: bl a bruke ePortfolio til lagring av det meste en bruker i fagene
Hvordan jobbe rasjonelt fra ett år til et annet; f eks tips om å ha et "privat" fag pr fag du har. Gode tips også i Horgens blogginnlegg og Horgens skjermvideo (se under)
Klargjøre fag ved skolestart; karakterbok, læreplanmål, mappevurdering, planlegger, styre tilgang til mapper (ifm det å la elevene lage Tester sjøl f eks)
Oppgave / Test 2.0 (Horgens Cheat sheet kan være til god hjelp når en lager spørsmålene, han har også mange gode blogginnlegg om hvordan lage gode spørsmål i testverktøyet); bruk karakterboka aktivt, blir systematiske tilbakemeldinger til eleven (og god oversikt for læreren) hvis en er nøye med det en skriver i kommentarfeltet når en gir eleven tilbakemeldinger i Oppgave, nærmere beskrivi i Prosjektbloggen.
Favoritter; mest tips for elever for at de lett skal finne fram til noe de bruker ofte inne i et fag. Du kan klikke på stjerna etter "adressen" når du står inne i det du ønsker skal være en favoritt. (Dette finner du høyt oppe på fagsida.) Klikker du slik at stjerna blir gull i stedet for sølv, så legger den seg som favoritt, vel å merke kun for den som klikker på den - læreren kan ikke sette opp favoritter for elevene sine.
Leksjon (Forklaring fra It's /Kurspakke Informasjonskompetanse ligger inne i Hovs IKT-Tips- og Eksempelfag er ei kurspakke som lærere utmerket godt kan la elevene sine jobbe med uten å ha gjort mye forabeid sjøl, en kan la elevene jobbe veldig sjølstendig med slike leksjoner. Nevnte kurspakke er utarbeida av bibliotekarer i Buskerud og meget god!). En må dessverre være medlem av siten Bfk for å få tilgang på denne.
Web 2.0 i It's - her har jeg lagt mye ut i nevnte Eksempelfag, men her er noen få tips; Issuu, GoogleSkjema, Tubechop, Tikatok. Bildet til høyre her gir vel en liten pekepinn på hvilke verktøy jeg gir eksempler på hvordan en kan bruke i undervisninga
For å lære mer, på egen hånd eller sammen:
Skjermvideos: ligger mange om It's i før nevnte faget for de som har tilgang på det, disse er også organisert på egen bokmerkeside (Delicious/skjermvideo) slik at alle ligger fritt for alle. NB! Ikke ferdig utbygd ennå!
Spør så får du svar!: Del&Bruk
Hvordan jobbe videre:
Fordyp deg i det du finner mest interessant,
jobb systematisk,
en ting av gangen,
finn "soul-mate(s)" og
fordyp deg når det er satt av tid onsdager (Hønefoss vgs har satt av ca 90 min en onsdag i måneden til komp hev IKT, selvfølgelig i tillegg til andre komp hev dager og det som blir gjort områdevis, fagvis og teamvis)

Hva har jeg ikke omtalt her som dere mener bør nevnes i en slik rask gjennomgang av de viktigste sidene ved det å bruke It's rasjonelt og fornuftig? Gi en kommentar i kommentarfeltet her :-)

Her er en god video fra S A Horgen om fag i It's fra år til år, med tips om To-Do-liste:


Erling Nereng har laga en god intro til den forbedra Planleggeren i It's som du kan se her. Her er et par gode blogginnlegg om samme emne.

fredag 23. oktober 2009

Programtips

Deltok på symposium for IKT-prosjekter i Buskerud fylke i går og fikk noen gode tips om programmer / nettsteder:
  • Jingproject - kan ta opp skjermen din (både stillbilde - som du så kan legge til f eks piler i - og video, f eks det du spiller av fra nrk, fra dvd, osv) og du kan legge til tale. Du kan ta opp inntil 5 minutter av gangen. Programmet er selvfølgelig gratis, virker spennende, men jeg har ikke rukket å sjekke det ordentlig ut ennå - har kun sett enn ålreit innføringsvideo som ligger ute på nettstedet (se bilde til høyre)
  • Issuu (konverterer pdf-filer til "bøker" som du igjen kan embedde i f eks It's. Virker veldig stilig, jeg har allerede lagt inn vår skoles Skolebrosjyre, og bakt den inn nederst i dette blogginnlegget.
  • eTwinning et lurt sted å begynne for de som lukter på internasjonalisering
Takk til Eiker, Kongsberg, Røyken, Drammen og Hønefoss vgs - og representantene for bfk, Jan-Arve Overland og Kristi Slettevold - for gode presentasjoner, gode dialoger og gode tips.

Mer om samlinga og Hønefoss vgs sine IKT-prosjekter kan du lese om i egen blogg: ikthovs0910

onsdag 7. oktober 2009

IKT-prosjekter Hønefoss vgs 0910

Hønefoss vgs har noen IKT-prosjekter gående skoleåret 0910. Med støtte fra Buskerud fylkeskommune ser vi spesielt på:
- NDLA
- CD-Ord
- Skjermvideoer (brukt i digital komp heving)

For å få til erfaringsdeling rundt disse prosjektene har vi oppretta en egen blogg; IKT-prosjekter Hønefoss vgs 0910. Her kommer prosjektdeltakerne til å legge ut info, erfaringer, tips, undringer, osv - og vi håper på bidrag fra andre skoler / personer inne i bloggen også.

Vi har valgt å ha alle prosjektene inn i en blogg, med én etikett pr prosjekt - slik at en lett kan få fram kun det som dreier seg om det enkelte prosjektet.

Jeg utfordrer alle som er interessert i skole og IKT til jevnlig å titte innom bloggen vår, og gjerne komme med innspill og kommentarer!

tirsdag 29. september 2009

Data og elektronikk med fordyping i realfag

Må vi kutte ut et suksessløp som har i seg stikkordene yrkesfag, realfag, fornøyde elever, ingeniørhøgskoler?


Siden 2000 har Hønefoss vgs tilbudt et utdanningsløp innafor Data og elektronikk (tidl Elektronikk) med fordyping i realfag slik at elevene som går ut har studiekompetanse for å komme inn på ingeniørhøgskoler (i tillegg til alle andre høgskoler/universitet, bortsett fra legestudier).

Årsaken til at vi starta med dette var at vi så mange elever som tok Elektrofag hos oss og ønska å gå videre på ingeniørhøgskoler. Det kunne vi ikke tilby dem. Vi kunne tilby et vanlig Påbyggingskurs, men de mangla fortsatt fordyping i realfag (matematikk og fysikk).

Vi satte sammen et løp som kort fortalt er Vg1 Elektro, Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Påbygging der vi stokka om på en del av timene på Vg2 og Vg3, bl a slapp elevene å ha 10 timer norsk siste året - faget blei delt etter normalen for norskfaget. Vi søkte Buskerud fylke og Udir, og fikk ja.
Linja blei en suksess. Søkinga har vært god (med noen få unntak), elevene trives og en stor andel av elevene går videre til NTNU og andre ingeniørhøgskoler. Vi synes sjøl dette er en god kombinasjon av yrkesfag og studieforberedende. Ingeniørhøgskolene melder tilbake om elever som er meget godt forberedt på den yrkesfaglige biten av ingeniørstudiene, noe elever fra studiespesialiserende ofte ikke er.

Så kom Kunnskapsløftet. Med Prosjekt til fordyping. Og vi trudde dette skulle gjøre løpet vårt enda enklere å gjennomføre. Og det gjorde det. En stund. Vi brukte timer fra Prosjekt til fordyping til fellesfag og programfag til valg, vi klarte til og med å kutte 5 timer i løpet (elevene før Kunnskapsløftet måtte vi bruke 5 timer ekstra på for at de skulle få med seg alle fag), slik at elevene går 35+35+30. Vi har ikke kutta ut noen fag fagene fra "normalløpet" - elevene har akkurat de samme fagene som de som går Vg1 Elektro, Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Påbygging. Bruken av prosjekt til fordyping er delt mellom programfag til valg, fellesfag og yrkesfag - alt for å gi elevene den beste progresjonen. Vi hadde til og med en forståelse i vårt fylket om at dette var innafor den enkelte skoles handlingsfrihet. Men når Udir "oppdager" dette blir det verre. Vi kan ikke kjøre dette løpet mer.

Nå har det vært tilbake til skrivebordet og forfatte ny søknad til Udir (via fylket) der vi igjen grunngir våre argumenter - som vi synes er enda bedre nå enn da vi starta i 2000 (vi har fått til et endra bedre løp og intensjonene i Kunnskapsløftet samsvarer godt med hvordan vi syr sammen dette). Tidlige signaler gjør oss imidlertid veldig skeptisk; "elevene må følge normalløpet", "en kan ikke flytte fag mellom årstrinn" (hmm, det er jo det en gjør hele tida dersom en sammenlikner studiespesialiserende og yrkesfag ...), osv.

Vi er derfor nå veldig redd for at elevene i Ringeriksregionen mister dette tilbudet og MÅ ta studiespesialiserende for å kunne starte på ingeniørhøgskoler (uten å ta ekstra-år), et suksessløp frykter vi nå skal legges ned for at løpet ikke passer inn i tabellen. Vi håper Udir ser bak tabellene og ser for flott dette utdanningstilbudet er, der vi oppfyller samfunnets ønske om flere søkere til ingeniørhøgskoler, fordyping i realfag og yrkesfagelever som trives på skolen.

For de som er spesielt interessert i saken har jeg lagt ut vår søknad og vedleggene. Her får en bl a mer innblikk i konkret fag- og timefordeling, mer om tankene bak, osv:
Søknad
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Vedlegg 5
Vedlegg 6
Vedlegg 7
Vedlegg 8

Se også skolens hjemmeside

Vi har i dag (14. desember) fått melding om at vår søknad er avslått. Det er mulig å anke, men avslaget har dessverre ligget i fylket siden 5. november - så det kan bli vanskelig. Uansett vil vi forsøke å jobbe videre med anke, et slikt tilbud kan vi ikke la slippe ut av hendene våre uten sverdslag ...

Her kan du lese Direktoratets avslag.

Et tilbud til de elevene som ønsker å ta Data og elektronikk, samtidig som de fordyper seg i realfag (og får studiekompetanse) kommer vi uansett til å ville tilby. Her er den alternative fag- og timefordelingen.

Teknisk Ukeblad omtaler saken i denne artikkelen: http://www.tu.no/jobb/utdanning/article231961.ece

torsdag 24. september 2009

Sandvika vgs - ekskursjon 24.09.09



Rektorene i Buskerud fylkeskommune er på ekskursjon til Sandvika vgs og får orientering om skolen. Som utviklingsleder var jeg så heldig at jeg fikk være med. Her følger stikkord fra presentasjonene vi fikk:

Skolens profil

- En elevaktiv skole (f eks vurdering, planlegging, gjennomføring, elevdemokrati)
- Sosiale og faglige krav
- God organisering av undervisning og et bredt tilbud
- Gjennomført lærersamarbeid
- Utadvendt virksomhet (innebær f eks bruk av sosiale medier)
- Ikt-satsning
- Fleksibilitet

Treningsleir for alle nye elever på Sandvika
- Skolens org og profil
- Skolen i samf
- Medbest
- Elevrådsarbid
- Vurdering
- Læringsarbeidet
- Deltakelse i aktiviteter
- Sosialt liv
Setter av de to første dagene til elevsamtale med hver enkelt elev – 20 min, alle trinn

Organisering av it
Effektiv bruk:
- Standardmodeller
- En-teknologi
- Selvtanking
- Gode serviceavtaler, pakking, merking, asset management
- ”Alltid pc”; låne-pc’er
Samordne av/mk/it på en avdeling

Gevinster ved bruk av egne maskiner
Ta ut gevinst på infrastruktur
- Datarom
- Kart
- Overhead
- Printere
Elevene er godt forberedt til digital eksamen
- Elevene kan samle mapper i alle fag o g bruke dette på eksamen
- Bruk av programmet Scrapbook til å samle internettsider

Fagdager
Alle fag ligger som fagdager
- Ro i skolehverdagen
- Utfordring for lærere – planlegging/variasjon
- Samarbeid
- Tidsbesparende
- Enklere organisering av prøver og ekskursjoner
- Positive elever og lærere
- Timeplaner

Hva kjennetegner den ikt-modne skolen Sandvika, og hvordan har vi kommet dit fra den tekniske siden?
- Ledelsens ikt-strategi er klar, ikt-entusiastiske
- Bevisst rekruttering av nytilsatte med interesse for ikt. Har ikke vært spes formelle, men opptatt av å fortelle hvordan ledelsen ønsker at det skal være. Har blitt en del unge lærere som er yngre og oppegående på data, men har også forsøk å ha en viss balanse i dette. Må også se på fagkombinasjonen (jfr fagdager). Kompetanseheving etter prinsippet del & bruk (få med bfk og jao). ”Vis hvordan du bruker de mulighetene vi har på skolen”
- Ansatte har lyst til å ta i bruk nye løsninger, it-avd skal prøve å hjelpe disse
- Ikt-frihet, det settes ikke begrensninger på pc’en. Utfordringene er: blir brukt feil i undervisningssammenheng, ustabil pc. Må gjøre noe med våre systemer for å gjøre noe med dette
- Å opparbeide digital komp – en lærer best ved å gjøre feil, det er ikke bare negativt at pc’en krasjer – en har lært til neste gang (f eks å ta backup, holde seg unna underholdningsaspektet i timene)
- Omtanking, 15 min, arbeidsfilene er bevart, pc’en er delt opp i to partisjoner – tankebenk på it-avdelingen med seks omtankingsplasser

Egen handlingsplan ikt

Kompetanseutvikling
- pedagogisk bruk av ikt har vært prioritert de siste årene
- ærerne holder egne kurs for lærere her
- Lærere som deltar på kurs deler med andre
- Forutsetninger for å dra på kurs; skaffer vikar, bringer innhold videre, skriver på bloggen om det
- Det blir feil å ha et strengt regime, sosiale medier er viktig, elevene må få utforske
Støttetiltak ved pedagogisk bruk av ikt
- 20 % stilling som web 2.0 innovatør
- Mange av våre lærere reiser rundt på konferanser og seminarer
- Deler ideer og nettsteder på fellesmøtet torsdager
- Deler ideer og nettsteder på ”Blogger på Sandvika”
- mange lærere bruker sosiale nettjenester

Ingunn Kjøl Wiig
Hvordan er det å jobbe på Sandvika vgs? Miljø for utprøving av diverse ting, bl a blogg (Tanker fra en lektors hverdag), bloggeprosjekt, Del&Bruk (opprinnelse hos Jan-Arve Overland). 20 % stilling på å forske på å finne ut av hvordan en kan bruke pc pedagogisk i undervisninga, i tillegg til kursing av kollegaer, osv. Har fått et stort nettverk som er veldig flott å bruke, nettverket blir via sosiale medier utvida betraktelig - møte mange nye grupper mennesker. Må ha et bevisst forhold til dette, kan bli mye. Spørsmål fra salen: hva bruker lærerne deg til? Svar: bloggskriving (også betenkeligheter ved f eks åpen blogging), wikiskriving, hvordan kan sosiale medier brukes? Spørsmål fra salen: opplæring i Nettetikk? Svar: er nok en god ide med oppstartskurs, det har ikke Sandvika ennå, blir mer inne i de enkelte fag.

God undervisningspraksis
v/Anne Cathrine Gotaas (matematikk), Ingunn Kjøl Wiig (norsk) og Liv Kristin Høgvold(engelsk)

Engelsk:
- viser bl a hvordan de bruker it's, f eks ved bruk av Oppslag og Planlegger.
- Fagdag om am. presidentvalg; finner fiks ferdig ressurs på nettet. Ser/hører tale, film og manuskript, oppsummerende tekst fra NYT, lagde samledokument i GoogleDocs, gruppediskusjoner.
annen fagdag: gun control in the USA; apetittvekker, am hist på 3 min (fra Bowling for Columbine - a brief history of the USA)

Finner mye oppdatert stoff på nett, bl a BBC News - bakgrunnsstoff, gruppediskusjoner

Bruker blogger, et sted å samle undervisningsopplegg, ressurser og tips, et sted å reflektrere over undervisningen, hennes blogg: The road not taken

Matematikk
1. produksjon av videoforklaringer; fungerer som leksehjelp, øve til prøve, repetisjon, ved fravær. Veldig fordel med tablet-pc der lærer kan skrive inn i for hånd
2. hva har du lært i timen i dag? ukas test, med fagdag er det behov for respetisjon; elevnee laer sjøl, slutten av fagdagen, begynnelsen av neste fagdag, uttrekk, itsl eller ark
3. ndla (her matematikk 1p), komplett læreverk på nett, alt kan lastes ned for å ha på egen pc. Bruker ikke ndla mye, men som supplement til bok.
Veldig viktig at hele skolen er innstilt på å være "moderne og framtidsretta", fra ledelse, via drift og it-avd, til lærerkollegaer.

Norsk
- sosiale medier, Ning (type Facebook i klassen, der ligge itsl, blogg og wiki). Målet er at elevene skal finne alt via en startside.
- presentasjoner; blogg + slideshar
- Wiki for oversikt
Det er en tidkrevende jobbe å omstille seg (til å jobbe digitalt), men mye jobb i begynnelsen, blir mindre etter hvert. Kan sammenliknes litt med praksissjokket for nye lærere.
- Ord for dagen - skjema: elevene fikk lov å velge når de vil framføre sin utvalgte tekst i Ord for dagen (og eleven legger ut sin presentasjon på Slideshare - som bakes inn i elevens blogg, slik at de andre elevene lett kan finne igjen dette til f eks repetisjon

Det var et inspirerende møte med Sandvika vgs, mye interessant, bl a spennende med Fagdag - da blir fokus mye på samarbeid innafor fag, lett for faglærerne å samarbeide siden de underviser samtidig og har undervisningsfri samtidig. Det tverrfaglige og fokus rundt helhetlig tilrettelegging for den enkelte elev kan kanskje lide litt under dette?

tirsdag 22. september 2009

NDLA-samling, Flesland 21.-22.9.09 Dag 2

Stikkordsblogging fra andre dag av NDLAs landssamling, kan nok være noe springende og usammenhengende ...

Andreas Lund, digital vurdering

1. IKT endrer sjølve kunnskapsbegrepet og vårt forhold til kunnskap
2. Kan møtes med to strategier: mot-tiltak og ny pedagogiske design
3. Det konstruktive innebærer å redefinere forholdet oppgave - aktivitet - vurdering (aktivitetssyklus)

Digitale teknologier:
- akkumulert historisk innsikt
- tegnproduserende
- overtar forrige århundres kunnskapsideal; kalkulerer, systematiserer, husker, følger prosedyrer
- krafitgere, mindre, sømløse, konvergerende
- overskriver tid/rom/kulutr
- protesefunkjsoner
- overter samfunnsmekanismer
- adopteres og vedlikeholdes av ulike brukskulturer
- elevene: instrumentell mestrings, men mangel på kognitiv integrasjon av alt de eksponeres for. Praksiser utenfor skolen har liten gyldighet i skolen slik skolen er i dag

Kopiere og lime inn er veldig enkelt med ikt, når testinga går på reproduksjon blir det feil.

Strategi 1: mottiltak
- ephorus, turnitin, ithenticate, the plagiarism resource site, etc, etc - denne type ting blir bare å løpe etter, en må inn med helt andre tiltak
Strategi 2: undersøke fenomenet - potensialet for læring?
historisk: Platon, Shakespeare, Henrik Langeland & Marcel proust, DiscJockeys, rap-artister, collage, remix, samling, klipp&lim.

Ved å følge elevers aktivteter over tid ser vi nye ting ved klipp og lim:
- en strategi for å håndtere kompleksitet
- en vei inn mot utvikling av mer avanserte fortolkninger og egen kunnskapsbygging
- gjenbruk, improvisering - kreativ inngang til kunnskapsbygging ("scrapbook")
"Hvordan klippe og lime på en fornufting måte"

Eks 1:
InfoNation
- hypotesetesting
- ulike forklaringsmodeller
- ulike representasjonsformer (tekst, tall, grafikk)
- flerspråklighet
- oppgavekonstruksjon som elevoppgaver

Eks 2:
Ibsen på ny
- google Henrik Ibsen og lage en kommentert nettcollage
- google Henrik Ibsen og lage en rangert lister over topp 10 nettsteder
- søke på ord i Ibsens samlede (eks kvinde)

Eks 3:
Viten.no

Eks 4:
ny kunnskap (eks fra Ullern vgs, tverrfaglige prosjekter)
- fenomen i periferien av gitt kunnskap
- ulike forklaringsmodeller
- ulike framstillingsformer
- "delt objekt"
Noen funn: "epistemisk" fellesskap, utvikler ny innsikt i periferien av eksisterende kkunnskap, overlapping, kompelmentaritet, konflikt, konflikt objekt/artefakter, objekter lever i gruppa, men ikke dlet med klassen, lærers tilbaketrukne rolle (læreren bør være tettere på, noe som kan være vanskelig)

Eks 5:
WIKI, f eks bygge en egen by i England (FunkyTown)
- alle kan bidra, endre og slette
- umiddelbart tilgjengelig på www gjennom nettleser
- struktur ikke gitt (LM), bygges innefra
- gjensidighet, tillit, intersubjektivitet
- bedrifter bygger mer og mer på slik prinsipper
- det elevene produserer blir løfta inn i det offentlige
- læreren fikk store problemer, produksjonen var enorm, fikk ikke oversikt, mistet elevene, vanskelig å veilede, veit ikke hva som er sluttproduktet, hva som skal vurderes til slutt. Det er skolen som snakker, skolen blir utfordra av slike muligheter.

Starta deretter TWEAK, Stovner vgs
- samarbeid med lærere for å utvikle vurderingssystemer for wikis, bl a verktøy for å gi inn for å se på den enkelte elevs bidrag i wiki'en - både kvantitativt og kvalitativt, og gi eleven kommentarer på sine bidrag. ITSL er veldig interessert i få inn dette i sin læringsplattform.

Teknologisyn
- artefakten
- representasjon av kollektive innsikter
- inngang til kulturer
- "lim" i kulturer
- endrer kulturer (handlinger, praksiser)

Nye oppgavetyper
- narrativer, scenarier, alternativer, hypoterser, årsaker, korrelasjoner, forbindelser, synteser, meta-oppgaver, etc, det blir kollektiv kunnskapsutvikling og resultatet blir noe mer enn summen av individuelle bidrag.

Elevene deltar i denne type aktiviteter utenfor skolen også og lærer mye der. Skolen bør forsøke å forene noe av dette med skolens aktiviteter. Didaktikkens "tredje rom".

Anbefalte bøker:
Hildegunn Otnes: "Å være digital i alle fag" / Undervisning i Endring (A Lund, m fl)

I sesjonen etterpå var det mer lagt opp til diskusjon, lite egna til referering her (se evt Twitter #NDLA-landssamling / #NDLA), i tillegg presentasjoner (bla a om forskjeller mellom statisk og dynamisk vurdering) som blir lagt ut på NDLA seinere - jeg legger inn lenken så snart den foreligger.

It's learning og NDLA
Nils&Nils fra ITSL demonstrerer hvordan en kan integrere NDLA-ressursene i ITSL. Kun visning, ikke oppe og går ennå.
To måter å legge inn innholdet;
1. Via RichText, altså inn i alt du allerede bruker i ITSL
2. Som Legg til-knapp, mest med tanke på å legge inn hele "undervisningspakker", f eks opplegg for en hel undervisningstime

Stikkord fra Dag 1

Andre som blogger fra samlinga:
Tommy Engen
June Breivik

mandag 21. september 2009

NDLA-samling, Flesland 21.-22.9.09 Dag 1

Litt stikkordsblogging fra NDLAs landssamling. Innlegget blir oppdatert flere ganger i løpet av dagen. Det er selvfølgelig også en del som (#NDLA og #NDLA-landssamling)

NDLA jobber for at det skal bli enklere å bake inn innholdet sitt inn i læringsplattformer. It's learning kommer til å presentere hva de har fått til så langt seinere i konferansen.

Kjell Atle Halvorsen, "Når klasserommet fylles med pc'er", snakker om undersøkelser som har blitt gjort, spesielt i Nord-Trønderland.

Tre klasserom:
- det tradisjonelle klasserommet
- det konstruktivistiske klasserommet
- klasserommet som arbeidsfellesskap

Trenger vi læremidler? Lærebøker, digitale læremidler?

Lærer elevene mer med å bruke data? Det er ikke det som er spørsmålet, det er hvordan vi bruker data. Hvordan lager vi læringsressurser som er gode nok?

Det er kvaliteten på læremidlene som er avgjørende om læring foregår, ikke kvantitet.

Hva slags læringssyn er det som ligger til grunn for produksjonen av de digitale læringsressursene?

Kollektivt støttende kultur er viktig for å få gjennomført endringer i skolen. Skoler som har godt utvikla kollektiv kultur ser ut til å håndtere store endringer mye bedre.

Undersøkelser viser at det ikke blir satt av tid til erfaringsutvikling, dette er paradoksal når en veit at kollegaer er en av de viktigste kildene til læring. Hvordan organiserer vi læringa for elevene vår, lærer de det de har bruk for når de har bruk for det.

Skoleledelsen er viktig når det gjelder det å prioritere, forstå, oppfordre og motivere.

Lærernes ferdigheter går ofte ut på å ta i bruk data til å gjøre de tingene de alltid har gjort litt mer effektivt (fekstbehandling, finne ressurser på nett). Manglende kunnskaper når det gjelder blogg, wiki, etc, lage sammensatte tekster, regneark.

I liten grad forskjeller mellom institusjoner, men betydeling grad mellom utdanningsprogram og i stor grad mellom individer. ITUs undersøkelse annet hvert år gir inntrykk av at vgs stort sett består av studiespesialiserende programområde. På en del yrkesfaglige programområder er bruken mye større. Studisespesialiserende skoler kommer veldig dårlig ut.

Halvparten av lærerne mener at elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng.

De digitale skillene vil ikke være mest mellom skolene, men mellom klasserom - i tillegg til mellom programområder.

Programområdene MK, SS, DH og HS er blant de mest høyfrekvente brukerne.

TIP EL og BA er blant de mest lavfrekvente brukerne.

Ca 25 % av elevene har noen negative holdninger, elevene er mer bekymra for sine medelever enn seg sjøl. 40 % av elevene har positive holdninger.

Organiseringa av undervisninga: mye trad tavle/forelesning, mindre tema/prosjekt - forskjeller mellom programområder.

Sprik mellom hva elevene gjør i fritida (f eks chat, wiki, blogg, osv) og hva lærerne kan.

Hva har elevene brukt ifm skolearbeidet? Chat 48.6 %, blogg / wiki 31.1 %, diskusjonsforum 27.2 %, spill, 26 %, nettsamfunnn, 36.6 %, YouTube, Flickr el 46.9 %. Igjen stor forskjell mellom programområder. De flytter fritidsbruken slik at de gjør den til en del av skolearbeidet sitt.

Mens lærerstanden i relativt grad forholder seg distansert til dette, og sier at - nei, dette kan vi ikke noe om.

Konklusjoner:
- "Vi er ikke helt i mål ..." Konturene en kan tegne av en slik undersøkelse er at det har skjedd kolossale endringer, bl a med LMS osv som er tatt godt i bruk. Bare det i seg sjøl er et ganske sterkt gjennombrudd.
- 30 - 40 - 30 skole (30 gjør seg god nytte - lærere/elever, 40 trekker litt på skuldrene, 30 er motstandere)
- ny teknologi i tradisjonelle omgivelser
- lærerstyrt tavleundervisning
- læring som overføring

Tradisjonell undervisning + ny teknologi = støy

Hvordan skal vi bruke teknologien?
Gjøre det vi alltid har gjort, litt mer effektivt?
Gjøre det vi alltid ha gjort, mye mer effektivt?
Gjøre det vi ikke kunne gjøre før?

Marita Aksnes, Randaberg vgs - NDLA i en skolekontekst

Tre utfordringer i klasserommet; teknologiske, sosiokulturelle, pedagogiske

Faglig innhold; hva, hvorfor, hvordan + hvem, hvor, når? Fysisk el digitalt? LMS, lærebok, digitale ressurser? Web2.0-verktøy? Faglig IKT-bruk? Rituell IKT-bruk?

Gode eksempler: filmsnutter på NDLA som innledning til emner, E-forelesninger i norsk (f eks formelle brev), kunnskap om internett, å være en digital innbygger.

Å lage klare, faglige opplegg i It's Learning har Marita god erfaring med, mindre støy og tull, elevene har god oversikt over hva som skal skje. De må også levere på slutten av timen, gir altså elevene dårlig tid slik at de ikke får tid til mye tøys og tull. Holder oppe faglig struktur og læringsstrykket.

Klasseledelser er spesielt viktig for å ta tak i dette, læreren bestemmer når pc-lokket er oppe eller nede. Læreren må ha god struktur på dette, tenkt igjennom hvordan timene skal være, hva skal en bruke når - og være tydelig på dette.

Vurdering for læring: Gir kjappe tilbakemeldinger via ITSL etter timene til elevene.
Korte frister: skal levere på slutten av timen, f eks
Målretta aktivieter:
Retteverktøy Markin / NDLAs språksider: hun viser hvordan en kan jobbe godt med dette i kombinasjon

Digital studieteknikk er viktig.

Her er Maritas slides (og her som PP):

Rune Krumsvik, hvordan lukke gapet mellom rituell og faglig bruk av digitale verktøy i klasserommet?

Rituell ikt-bruk: youtube, facebook, twitter, msn (vane, sosiale behov, underholdning, redskapskompetanse, etc)
Faglig ikt-bruk: viten.no, utdanning.no, diglib.no, ndla.no, naturfag.no (undervinsing, kunnskap, lærings, fortolkningskompetanse, etc.) Den rituelle bruken forstyrrer for den faglige bruken. Læreren bør begynne der en føler seg trygg. Internettbrukere med kort utdanning bruker det mest til underholdning, de med lang utdanning bruker internett også til å lære.

Mayer: Animasjon med tale fungerer vesentlig bedre enn de med tekst. Elevene lærer bedre av animasjon og tale enn bare tale aleine. Eleven lærer bedre teksten er presentert nærmdest mulig animasjon. elevene lærer bedre når animasjon og tale er presentert samtidig enn trinnvis. Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i stedet for inkludert. Elever lærer bedre fra animasjon og tale, enn fra animasjon og skjermtekst. Eleven lærer bedre av animasjon og tale enn animasjon, tale og tekst.

Mye tyder på at rike, digitale læremiddel både kan være motiverende og forstyrrende på samme tid. dette er tufta på at trass i at de er engasjerende og motiverende, gjør de mange muulighetene at elevene blir off topic.

Scenario 1:
Lærernes fokus på faglig og rituell ikt-bruk 09-12: Skolen bør ha en fokus på faglig ikt-bruk. Resten av samfunnet tar seg av den rituelle bruken.
Scenario 2:
Læreres fokus på faglig og rituell ikt-bruk 2012 og videre: Faglig og rituell smelter sammen etter hvert.

Måler vi det vi trur vi måler i den digitale skolen? problematikk rundt formativ og summativ vurdering i den digitale skolen. Formativ vurdring i den digitale skolen: FeedBack, FeedUp, FeedForward. Den rituelle ikt-bruken er noe annet enn den faglige ikt-bruken, det bør elevene også få FeedBack på. Godt dokumentert at slike skriftlige tilbakemeldinger har god effekt, men en på også få FeedForward, få veiledning ift f eks kompetansemål, holder de seg innafor, osv

1. Digitalt kompetaent er ler er veldig viktig
2. Falgig ikt-bruk som hovedfokus
3. Utnytte det digitale klasserommet bedre (dvs også læringsplattforma)
4. En ny digital didaktikk er nødvendig
5. Sterkere fokus på "digital vurdering"

June Breivik, hvordan jobber Hordaland fk?

Digital kompetanse, en må ha bevegelige mål
Jobber systemretta, ikke pilot-skoler / guruer
Lokal forankring, internasjonal forankring
ePedagoger (6 stk, èn pr region ), eKoordinator (ped bruk av ikt, èn pr skole, 45 stk) - koordinatorer blir tatt inn til fylkeskommunen en gang pr halvår, NDLA-kontakter, Superbrukere, IT-konsulenter, FAU'ene og faggrupper, skolebibliotekarene, skolelederne en veldig viktig faktor, stor konferanse Dei Gode Døma - fokus: praktisk bruk av ikt i klasserommet - oppfordrer skolene til ikke å sende "menigheten", gode erfaringer med det.

torsdag 10. september 2009

Nytt i ITSL høst 2009

Adm/superbruker-samlinga i Buskerud fylke på Hønefoss 10. september har besøk av Nils Hjelmervik som forteller litt om hva vi kan forvente av nyheter i ITSL i høst.

Her kommer det litt i stikkordsform, noe av dette skjer snart (før jul), noe er mer på tanke- og planleggingsstadiet. Forvent derfor ikke at alt som blir nevnt her skjer over natta!

Først litt om det som skjedde i vår:
- Hedmark fylkeskommune byttta fra Fronter til ITSL
- Kjøpte NetMedia Education (blei med ett størst på lms i UK)
- ny mentorrolle
- individuelle læreplaner

Ny plattform i bruk i dag, oppe og går i beta for noen utvalgte kunder.

Hovedendringer er på det teknologiske fundamentet. ITSL kan ikke bli best på alt (f eks som Google, Flickr, BBC osv), ITSL skal bedrive noen kjernevirksomheter og være gode på disse. Verktøy blir derfor liggende utenfor ITSL, og de som ønsker kan lage verktøy sjøl. Det blir altså mye mer åpenhet ifølge Nils H.

- har lagt inn GoogleMail i ITSL, sømløs integret e-post (kunden må be om dette)
- 7 gB lagring av mail for alle brukere
- ingen reklame
- bruke eget domene (john.stevens@bfk.no)
- E-safety, bl a filtrering av stygge ord

Software development kit, fylker/skoler, osv får mulighet til å legge inn egne verktøy (http://developer.itslearning.com)

Ønsker å ha:
- enkel og brukervennlig løsning for å dele innhold
- privat bibliotek for organisering av eget innhold
- dele med enkeltpersoner, egen institusjon, alle ITSL-brukere
Det jobbes med dette, men vil ta noe tid. Den nye grunnmuren gir muligheter for dette.

Annet
Mer kommer til å skje med Mentor

- import av timeplaner fra GP-Untis og andre
- oppgradering fravær, timetall, orden og adferd
- overføring direkte til SATS / Extens

- muligheter for Administrator til å endre oppsett for hierarkier på egen skole, foreløpig ikke mulig å kunne fjerne blokker, men kunne legge til blokker; f eks filer, bilder, pekere, rikt innhold (dvs noe fra RichText), rss, avstemning

- Mitt panel/dashbord (navn ikke bestemt), der hver enkelt bruker kan legge opp sine blokker, igjen f eks filer, rss, osv - dvs to typer hovedside, èn skolen bestemmer, èn som er individuell. De samme mulighetene vil lærer få i det enkelte faget, designe "klasserommet sitt".

Det vil bli en klipp og lim - funksjon, der du kan klippe ut (kopiere) fra ett fag til et annet. F eks fra et Malfag og ut i dine ulike fag.

Verktøyet Leksjon 2.0 kommer, vil ha mange flere muligheter enn det Leksjonsverktøyet vi kjenner i dag. Det nye leksjonsverktøyet er det første produktet som blir laga utafor ITSL, med åpne datastrømmer (ikke åpen kildekode).

Det blir etter hvert tilbudt bedre funksjonalitet ang karakterer, fravær, osv slik at en kan overføre data direkte mellom ITSL og IST.

Nyheter 10. september, ITSLs blogg


ITSLs hjemmeside, norsk beskrivelse av oppdateringer

torsdag 30. juli 2009

IKT-forventninger til lærere 0910, bearbeida forslag

Jeg har nå bearbeida forslaget til IKT-forventninger i lærere ved Hønefoss vgs 09-10 noe, samt lagt inn pekere til skjermvideoene som er utarbeida så langt. Dette er stort sett gamle skjermvideoer, jeg produserer nye til resten før skolestart (markert med rød skrift). Noen av de gamle burde også vært bytta ut (de begynner å bli noe utdatert), men jeg får se hva jeg får tid til. Det vil altså komme et nytt dokument (i løpet av uke 34) der alle pekere til skjermvideoer eller annet opplæringsmateriell er på plass.

Dermed er skolens forventinger når det gjelder lærerne og IKT for skoleåret 09-10 spikra og kan leses her.

Mer utdypende i dette blogginnlegget.

Hva mener andre skoler om disse forventingene? For høye, for lave? Hva mangler? Skriv en kommentar her!

torsdag 25. juni 2009

IKT-forventninger til lærere 0910

De to siste åra har Hønefoss vgs formulert minimumsforventninger til lærerne når det gjelder IKT-kompetanse (disse kan du se her). Nå har jeg utarbeida et forslag til forventninger for skoleåret 0910 og drøfta disse med resten av lederteamet. De som sammenlikner vil se at vi har justert opp lista fra i fjor noe, men selvfølgelig ikke opp på det nivået vi ønsker at alle lærere skal være - det trenger vi flere år på å bygge opp (sjekk vår Strategiplan for IKT).

Kom gjerne med innspill for å forbedre denne oversikten i kommentarfeltet her :-)

Tankegangen vår er at forventningene skal ligge på et slikt nivå at de aller fleste lærerne har mulighet til å beherske dette - med noe egeninnsats/kursing, mm - men også slik at de fleste har noe å strekke seg etter. De lærerne som er langt framme når det gjelder IKT vil ikke finne store utfordringer her, men vi søker også å heve deres kompetanse på andre måter. Vi har heller ikke med emner som vil gjelde for grupper av lærerne, vi forsøker å fokusere på det alle lærerne bør meste / kjenne til. Derfor har vi f eks ikke med noe om regneark, som jo er viktig at elevene kan (og egentlig også alle lærere), men som det kun er en del lærere som skal undervise elevene i. Vi synes også det er viktig at oversikten ikke blir for omfattende og detaljer, vi forsøker derfor hvert år å holde oss innafor én A4-side.

Et av de nye punktene i år lyder som følger:
"Delta aktivt i kollektiv dugnad for at vårt nett skal fungere tilfredsstillende." Og med følgende utdypende tekst: "Dette kan gjøres ved jevnlig å ha samtaler med klasser/elever om viktigheten av kun å benytte program/nettjenester som er tillatt på skole-pc'ene, og følge med på elevenes bruk - samt følge opp elever som misbruker skolenettet. Dette punktet vil bli fulgt opp med felles kompetanseheving av lærerne tidlig høste 2009."

Dette kan være et veldig utfordrende punkt for mange lærere:
- hvordan kan jeg følge med på hva elevene gjør?
- hvordan oppdager jeg at noen laster ned fra LimeWire?
- osv, osv.
Som det står over: her må vi følge opp med kompetanseheving av lærerne og samtale omkring hva er egentlig ledelsens forventninger til den enkelte lærer. Vi forventer selvfølgelig ikke at lærere skal kunne følge med på hva elevene gjør hele tida, men gjennom samtaler i klassene og med elevene få elevene mer besvisst på problemstillinga - og kunne gripe noe mer inn der hvor vi ser at elevene gjør noe de ikke skal, enn vi har fått til i år.

Så tanken bak er at lærerne i større grad må følge med på hva elevene har på maskinene sine, og hva de streamer. Nettet vårt går til tider treigt, og en del av dette skyldes nedlastinger (f eks via BitTorrent, LimeWire, mm) og streaming av video/musikk. Vårt mål er å redusere denne type trafikk slik at alle får nye godt av et rimelig raskt nett, og at elevene bruker elev-pc'ene til skolerelaterte ting (og det kan selvfølgelig være å streame video/musikk i en del tilfeller, men at vi begrenser oss til det som har med skole å gjøre). I tillegg kommer både skoleledelse og IT-avdeling til å følge opp i større grad når det gjelder datatrafikken ved skolen og slå ned på synderne, slik at nettet blir raskt og godt for alle de andre på skolen :-)

Denne oversikten over forventninger følges opp fra skolens side med skjermvideoer som tar for seg alle de ulike emnene i oversikten slik at lærerne kan lære seg dette på egen hånd. I oversikten over forventninger vil det ligge hyperkoblinger direkte til skjermvideoene slik at lærerne enkelt kan finne fram. (Oversikten inkl hyperkoblinger vil være klar til 14. august.) Vi kommer også å tilby kurs til enkeltlærere og grupper, samt sette av tid i vår faste møtetid onsdager slik at denne kompetansehevinga blir mulig.

Som dere ser av oversikten er det også egenevalueringsfelt slik at lærerne lett kan se hva de bør arbeide med og ikke. Samtale omkring denne oversikten er også en del av våre personallederes medarbeidersamtale med lærerne, der de snakker om hvordan de ligger an og hvordan vi kan legge til rette for at våre forventninger blir innfridd når det gjelder IKT.

Så lærere ved Hønefoss vgs: nå veit dere hva dere har å gjøre i sommer :-)

Jeg håper også andre kan ha nytte av denne oversikten, og jeg setter stor pris på innspill (både fra egne lærere og andre) i kommentarfeltet som gjør at oversikten kan bli enda bedre.

torsdag 28. mai 2009

Møte i Buskerud fylkes strategigruppe for IKT

Under vårt strategimøte i Bfk i dag skulle vi holde et innlegg hver fra vårt ståsted for å gi de andre et innblikk i vår hverdag og våre tanker om hva vi bør ha med i en strategi-plan for IKT. Se også tidligere innlegg fra eKommunekonferansen. Kom gjerne med innspill til punkter i strategiplan! Her er min presentasjon fra i dag: (NB! Merk at dette bare er tanker rundt ikt og skole/fylke - ikke punkter jeg mener bør være med i en strategiplan - vi er ikke kommet dit ennå. Håper å få lagt ut mer når vi begynner å få en skisse klar.)

onsdag 27. mai 2009

eKommunekonferanse 27. mai 09

Ikke så mye å melde i dag....

Det norske IKT-samfunnet
– scenarier mot 2025 v/Inger Lise Skog Hansen, Forskningsleder & Jon Hippe, Daglig leder FAFO



De kaster fram noen framtidsscenarier, men vanskelig å referere til alle disse, med alle stikkord her. Håper de har lagt ut sin presentasjon på nett.....

Resten av dagen gikk med til gruppearbeid ang IKT Strategi, hvordan få med toppledelsen og hva kan ks/staten bidra med i så måte. Gruppene sendte inn sine forslag til et ressurspanel som gjennomgikk inngikk innkomne innspill.

Årsaken til at vi har vært ni stykker fra Buskerud fylkeskommune på årets eKommunekonferanse er at vi danner gruppa som skal utarbeide ny strategi for IKT i vår fylkeskommune. Vi vil gjerne har innspill fra alle gode krefter i vårt arbeid. Henvend deg gjerne på mail til undertegnede, eller enda enklere: skriv en kommentar i bloggen her :-)

tirsdag 26. mai 2009

eKommunekonferanse 26. mai 09

IKT som strategisk virkemiddel - Konkretisering, forankring og metodikk v/Siri Opheim, IT-sjef Bærum kommune

Stikkord for hvordan de har jobba fram ny IKT Strategi i Bærum kommune:
- gjennomgang av styringsdokumenter på flere nivåer
- offentlig IKT-politikk
-andre sendtrale dokumenter
-offentlig IKT-politikk, (eNorge 2009, Nasj retninglinger, standarder, osv)
- Bærum kommunes målsettinger
- rådmannens plattform
- eBærum 2012

- kartlegging av systemporteføljen
- melding av alle systemer som inneholder personopplysninger til Datatilsynet (de blir sletta automatisk etter tre år)
- applikasjonslandskap (ca 70 av 180 viktig for IKT)
- samtaler med Kommunalsjefene (systemportefølje, satsingsområder/utfordring, pågående eller planlagte prosjekter)
- så på andre kommuners planer
- brukte eKom 2012 som mal
- har vært en styrt prosess fra IKT-avd, med rådmann som viktig støttespiller
- gikk så til lederforum og andre sentral aktører
- fikk en del innspill som bleir innarbeida
- politisk behandling

Strategien beskriver hvordan kommunen skal møte de utfordingene de står overfor.

- har satt opp fokusområder i den nye strategien
- de som skal leve opp til planen må ha et eieforhold til den

Planen blir politisk behandla i kveld.

Strategiplanen kan du lese her. (Har ikke fått lenken til å funke ennå, men dette rettes opp seinere)


Hvordan lage IKT Strategi? Line Richardsen, Rådgiver KS, Ellen Karin Larsen, Rådgiver KS

Det ligger en mal for IKT strategiksikt-forum.no som blei kjapt gjennomgått.


Din digitale skolehverdag starter i undervisningsportalen v/Anders Langfeldt, IT-rådgiver, Østfold fylkeskommune

It-avd kjører info ut til alle over 4000 nye elever;
- elevkort som dekker alt (utskrift, busskort, rett til skyss, kulturkort, osv)
- får e-post-konto og kalender, også på mobilen (outlook) i samme system som lærerne
- eget lagringsområde (hjemmekatalog som er tilgjengelig både på skolen og hjemme) (lagrer ikke i Fronter)
- alle type pålogging i en innlogging i portalen (som også har Fronter), f eks a-tekst og alt annet)
- Skole-pc, skolene forvalter ikke dette - det gjør fylkets it-seksjon og kommer rundt med disse i uke 36, pc er i forkant knytta til elev og basisgruppe (it-avd bruker en leverandør til å klargjøre pcen). Kontrakt må være underskrivi av elever/foresatte i forkant, ellers blir ikke pc utlevert
- Feide brukernavn og pc som elevene får tilsendt hjem
- alle pc'ene blir samla inn i uke 25 for reparasjon, nytt image, vasking, osv og blir levert ut igjen til elevene i uke 36, men de elevene som ønsker kan skrive under på en skoleavtale og får utlevert pc igjen før sommerferien
- de har en forsikring på pc'en ifht uhell og skader
- pc'ene eies av fylket og brukes i ca fire år, lærerne er i samme ordningen
- elevene er administratorer på pc'ene, en del avinstallerer antivirus - dette er et problem
- tar med elevene på et lite show der de blir vist hvordan de kan "gjøre lekser" og elevene gjør det også, norskoppgave om litteratur, bruker wikipedia, klipper og limer, osv. Så læreren retter: plagiatkontrollen vises, osv
- fast bakgrunn på pc'en, ikke mulighet til personfisering, spill sperra på skolen - men ikke hjemme
- portalen kan integrerest i den enkelte skoles hjemmeside
- utdanningsportalen slippes for lærerne 1. juni 2009
- onlinekurs og kommandoreferanse i Office 2007 (f eks i menyen i Word 07)
- it-avd drar ut og kurser lærere når lærerne har behov for det
- evt spesifikk programvare legges til via usb-disk på den enkelte skole
- enkel mulighet for at lærerne kan stenge eller begrense internettilgangen til elevene kommer i disse dager (løsning utvikla sjø: proxyen kobla til ad)
- system for oversikt over elev-pc'ene, historikken til pc'en, eleven, bilde av eleven, enkel utskrift av pc-avtalen, hvor mange pc'er som er klare, som må klargjøres, osv (Oracle-basert)

Nettvett.no – sikker bruk av Internett v/Terje Pedersen, Rådgiver Post- og teletilsynet

Snakker om trusler og farer på nettet, virus, ormer, osv. Blir mer og mer utbredt i såkalte web 2.0 applikasjoner som f eks Facebook.

Løsningen er oppdatering! Ha rutiner på å oppdatere, også rundt om på skolene.

Hvor finner du info?
Sikker bruk:
www.nettvett.no
www.datatilsynet.no
Trygg bruk:
www.norsis.no
www.tryggbruk.no
www.barnevakten.no
www.reddbarna.no

mandag 25. mai 2009

eKommunekonferanse 25. mai 09

Noen stikkord fra eKommunekonferansen i Oslo 25.-27. mai 2009. Twitring fra konferansen kan du følge her.


Samhandling for å maksimere IKT-potensialet – nødvendige organisasjons- og prosessendringer v/Olaf H. Thommessen, konsulent

- Forventninger fra brukerne og arbeidstakerne at alt skal gå raskt og være online hele tida.
- Noen blir stående "utenfor", spesielt de med lave inntekter er ikke "online"
- Litt forenkla om Web 2.0 (eller Web 2.5 som han sa det het nå - HVA ER DET, JEG TRUDDE DET NESTE VAR WEB 3.0?? Web 2.5 er uttrykk jeg ikke har hørt før...). Jeg måtte sjekke litt på nett og henta en slags definisjon fra Dan Farbers Outside The Lines:
"On the road to the elusive Web 3.0 (something to do with semantics, meaning, and context rather than just data, links, and AJAX), core infrastructure is beginning to move from the edge to a center inhabited by companies such as Amazon, Salesforce.com, Joyent, and now Google with its new App Engine. Call it Web 2.5, where the platform-as-a-service providers allow developers to create Web applications via the cloud and for users to consume them on any Web-connected device, anytime and anywhere. It eliminates what Amazon's Jeff Bezos describes as the "muck," the undifferentiated heavy lifting, such as setting up and maintaining servers, databases, storage, and networks."
, og han spør hva kommer til å bli motreaksjonen til dette.

Alle har tilgang til nettet og til å produsere ting på nettet, og pressens vanlige regler gjelder ikke for disse. Han viser følgende video om Kryptonite sykkellås

for å illustrere hvor stor makt slike ytringer på nettet kan ha, dette type lås solgte ikke særlig godt etter at videoen fikk utrolig mange treff på YouTube. Og det er ikke bare private bedrifter som kan oppleve slikt, det er mange som kan føle seg urettferdig behandla av det offentlige og som ønsker å hevne seg på nettet.

Brukerne kommer til å forvente og kreve en helt annen grad av samhandling i offentlig sektor - dette er noe av det aller viktigste i følge Thommessen for kommuner, fylkeskommuner og staten i tida framover.

Alt i alt noen greie tanker fra Thommesen, men ganske på overflata og ikke så mye nytt. Regner med at Krokan trekker litt større linjer og har litt mer framtidsvisjoner seinere i dag...

Utvikling gjennom samarbeid - en handlingsorientert strategi v/Hans Christian Holte, Direktør DIFI


Han viser til Forvaltningsmeldinga som kom før påske (St. meld 19), og en annen St. meld 36 om innkjøp - Det gode innkjøp, samt St. meld 17, Et informasjonsamfunn for alle.

Han snakker stort sett om fire punkter for realisering av eKommunen:
Arkitekturprinsipper
Prosjektveiviser
LOS
Tilskudd til digital fornying i kommunene

Her er forøvring hans slides fra innlegg han hadde på GoOpen, med noen av de samme punkter som han går igjennom i dag.Hans Christian Holte: Nasjonale føringer - Lokal praksis
Status eKommune 2012 - resultat av nasjonal kartlegging v/Trude Andresen, Utviklingsdirektør KS

Undersøkelse offentliggjort i dag.

Hovedtrekk i undersøkelsen:
- store forskjeller
- mange har kommet langt med å tilby elektroniske tjenester overfor innbyggerne på egne nettsider, pedagogisk bruk har økt (blitt satt igang mye komp hev for lærere - men ikke så mye for skolelederne) og bredbånd i kommunale virksomheter er godt utbygd (skole ligger dårligst an.....)
- de største kommunene har kommet lengre enn de små
- det er de gamle kontaktkanalene (henvendelse og e-post) er forts meget store, mens nyere (f eks web 2.0-tjenester) er lite tilbudt
- elektroniske sjølbetjeningsløsninger er forts lite utbredt
- geodata er lagt godt til rette for innbyggerne og næringsliv
- verken toppledelsen (f eks rådmenn) i kommunene eller politikerne har tilstrekkelig kompetanse til å lede an i arbeidet. Disse tallene er alvorlige! Hvem skal da lede hvis ikke rådmenn eller politikerne er kompetente?

Fylkeskommunene:
- også her veldig varierende resultater

Konklusjoner på undersøkelsen:
- kommunene kan frigjøre store ressurser hvis tjenster i større grad digitaliseres
- innbyggernes og næringlsivet behov må stå i sentrum
- få kommuner bruker de nye kommunikasjonskanaler
- lite fokus på ikt strategi

Digitale skillelinjer – kritisk blikk på IKT-utviklingen i kommunesektoren v/Arne Krokan, Professor NTNU

Krokan begynte med å henvise til min blogging :-) fra tidligere i dag (se over) der jeg hadde forventninger til hans innlegg. Han kommer heller til å kaste et kritisk blikk på kommunesektoren, enn å trekke linjer framover - vel, vi får se/høre...

- organisatoriske forutsetninger (endringsledelse)
- ledelsesmessige forutsetninger
- politiske forutsetninger

Tre typer innbyggere:
- digitalt innfødte (under 25)
- digitale immigranter (i alle aldre)
- digitale flyktninger (wannabe og hangaround)

De unge kommer til å sitte med den viktige kunnskapen.

"Det er ikke for lite digital kompetanse i skolen, men den sitter på feil side av katateret - det er derfor et organisatorisk problem..."

Krokan peker på en del forskjellige svakheter i kommunens tilbud. Blir for mye å referere her. Men kan sammenfatte litt av hva han sier: han trekker bl a fram en del lover og regler som er for vanskelige og som det ikke vil hjelpe noe å sette strøm på - det er mer grunnleggende forenklinger og samkjøring som må til.

Det nye digitale nettsamfunnet: mesteparten av verdiskapningen skjer i hodene våre og ikke med hendene, tradisjonelle varer blir til bits, konstnadene ved å kommunisere blir små, de gamle bransjene forvitrer

Datamaskinen er noe helt annet for elevene enn for lærerne, og dette skaper problemer.

Viktig å skape organisatoriske endringer i kommunene for å bli mer effektive. Har fått det til på noen av de store (f eks selvangivelse), mens på mange små er det ikke blitt gjort noe ennå.

Mange kommuner utfører ikke kostnytteanalyser, og de trenger også hjelp til å gjennomføre det.

"The revolution doesn't happen when society adopts new tools, it happens when society adopts nev behaviioer" clay Shirley

Lederne er kjempeviktig, han viste bildet for å illustrere dette.


Ildsjelene ("de digitale bygdetullingene)" er også veldig viktig - ta godt vare på dem! Jobb enda mer med systematisk kompetanseheving! Litt over halvparten av kommunene har IKT-plan - gjør noe med det!