tirsdag 28. oktober 2008

Ikt og ledelse - ting som funker og utfordringer

Tirsdag og onsdag i uke 44 holder rektor Tore Midtbø og jeg innlegg på ITUs inspirasjonsseminar for skolelederne i Buskerud fylke. Ønsket fra ITU er at vi sier litt om hva vi har lykkes med, og noen utfordringer vi ser framover. Her kan du se presentasjonen vi bruker:


Jeg har også lagt ut mine notater til hva jeg skal si underveis i presentasjonen, men all erfaring tilsier at jeg ikke bruker de underveis - jeg bare skravler i vei som en bergenser, og glømmer selvfølgelig en del av det jeg skal si. Forhåpentligvis får jeg med det vesentligste, og hvis ikke - her er notatene (starter til slide 5):

5. Når vi starta opptrapping av Ikt-bruk starta vi med det letteste, bruk at data til alt administrativt: Det som blir gitt av informasjon blir gitt elektronisk, kun i noen få tilfeller noe blir lagt i posthyllene til folk.
Vi har stort sett delt inn i to;
1)på internett via hjemmesida og
2)internt via it’s learning.
Vi kikker først litt på
hjemmesida og det som ligger der.
Målgruppa for hjemmesida er først og fremst elever og potensielle elever – samt foresatte til disse, i tillegg til evt andre interesserte lokalt – enten det er folk som skal søke stilling, realkompetansevurderes, opp til privatisteksamen, voksne kursdeltakere eller andre.
Her la vi f eks ut før skolen begynte en del info til de som skulle begynne, både elever og lærere – siden it’s ikke var tilgjengelig for alle i sommer - i alle fall ikke nye elever og lærere.
Her finnes også pekere til de interne sidene, samt skolens bokmerkeside på del.icio.us som nå har peker til 1065 internett-sider med tilknytning til skole, et utmerket redskap vi ønsker å benytte enda mer systematisk.
Vi har også lagt ut
skolens årsplan som offentlig google-kalender (se tidligere blogg-innlegg).
Så etter hvert som vi har bygget opp it’s learning som et intranett har det blitt tydeligere hva som legges på hjemmesida og hva som legges på it’s.

6. Tre ting jeg vil trekke fram med vår bruk av it’s learning:
1.nyhetsoppslag vi styrer enten til alle ansatte eller til alle ansatte og elever.
2.ukeinfo som vi har hatt i mange år på oppslagstavler, det er nå på it’s og har blitt mer dynamisk, det kan oppdateres så ofte vi ønsker og vi kan legge pekere til aktuelle oppslag og skriv så lærernes jobb med å finne fram blir lettere. og det er intranettet i tremenyen, også det delt opp i ett for kun ansatte og ett for ansatte og elever – når jeg bygde opp det hadde jeg stor nytte av å se på Gols intranett for å komme i gang med oppbygginga.

7. Med disse digitale infokanalene og for å øke bruken av ikt i det pedagogiske arbeidet har vi også forsøkt å være tydelige i hva vi som ledelse forventer at lærerne skal kunne av ikt (i alle fall hva som er minimumsforventningene).
Vi starta etter nyttår i år med første runde hvor vi formulerte hva vi forventa at lærerne skulle kunne til skolestart i høst, og vi hadde ny runde ved skolestart med hva vi forventer at lærerne skal kunne i løpet av første termin dette skoleåret.
Dette har vi forsøkt å følge opp med tre ting:
1.tilbud av interne kurs i disse emnene.
2.skjermvideoer til alle emner vi forventer at lærer skal kunne og
3.oppfølging fra nærmeste leder i hvordan de med dårligst kompetanse skal kunne komme opp på minimumsnivå, samt tema i medarbeidersamtale

9. At ansvaret for IT-avd er lagt til ledelsen har vært veldig viktig hos oss.
Det blir en bedre samordning av jobbing med ikt – det tekniske og pedagogiske henger i en del tilfeller sammen.
Hos oss og trolig en del andre steder levde IT-avd sitt eget liv, de gjør det de mener er best uten at det er i samsvar med hva skolens ledelse mener – ikke fordi avdelingen er uregjerlig eller illojal, men fordi det ikke snakkes nok sammen - og ikke godt nok innblikk i hverandres arbeid.
Dette handler også om å sette IT-avd i stand til bedre å se hva som er både lærere og elevers behov, og at vi sammen kan prioritere hva som er viktigst.
Slik tenker jeg kanskje også at det kunne vært på fylkesnivå……

10. Utfordringer:
1.Endringer og variasjon i undervisningsmetoder er kanskje det aller viktigste, og dette gjelder både lærernes syn på hvordan læring best foregår – og elevenes forventninger til hvordan dette skal foregå, mange elever liker jo at læreren er den store allviter som skal fortelle elevene alt som er viktig.
2.Det tekniske har i høst overskygga veldig mye av det jeg fram til nå har snakka om, ikt-satsinga vår har fått et alvorlig skudd for baugen – det bitreste med det er de – ganske få – som hele tida har vært mest skeptiske til f eks elev-pc’er til alle – de har på mange måter fått rett i høst….
3.At datamaskinen forstyrrer undervisninga er jo en stor debatt, trolig i hele skole-Norge for tida. Jeg er blant dem som mener vi må ta i bruk pc’ene i mye større grad i det meste av skolearbeidet og ha minst mulig restriksjoner og begrensninger. Men å si at lærerne bare vær så god må godta dette og bli bedre til å undervise på denne måten er altfor lettvint. Det er noen år til ennå at både elever og lærere er der. Det er også store variasjoner blant elevene og klassene. Det å jobbe med ikt i klasserommet med stor grad av frihet passer i noen type klasser, mens andre klasser må ha mye klarere rammer og lærerne må få lov til å hjelpe elevene til å konsentrere seg om en arbeidsoppgave. Datamaskinen er blant mye annet også en stor underholdningsmaskin. Dersom venter vi på fylkets løsning for hvordan faglærer enkelt kan stenge internett – med eller uten it’s – håper den løsningen kommer snart. Men WES-pålogging må den jo også komme hvis vi skal kunne stenge elever fram nettet ved heldagsprøver f eks.
4.Sjøl om vi har sagt at vi får våre lærere til å dele med hverandre, er det helt klart en utfordring å finne tid i en hektisk skolehverdag. Her føler jeg at vi ikke er flinke nok ennå verken til å rydde nok tid til å kurse hverandre eller til å dele erfaringer når det gjelder bruken av ikt
5.Skal lærerne og elevene bli digitalt kompetente mener jeg at det er veldig viktig at fylkets ledere også er det. Vi er ikke ofte de som går foran og viser vei når det gjelder bruk av ikt. Jeg trur det er veldig viktig å få flere ledere opp på høyere digitalt kompetansenivå for at lærerne og elevene også skal komme dit. Bare jeg tenker på at de aller fleste skolelederne i fylket sitter og jobber på bfk-login og må finne seg i å jobbe i gamle versjoner både at office-pakka og internet explorer – og finner seg i det uten store protester, forteller meg at vi ikke er langt der framme når det gjelder digital kompetanse.

Det er altså viktig at lederne også blir digitalt kompetente for at lærerne skal bli det, og jeg kan ikke dy meg, jeg må vise en liten filmsnutt som viser noe min kjære rektor en gang i tida uttalte, at å lede lærere ofte kan være som om å gjete katter, vi avslutter med den filmsnutten.

tirsdag 7. oktober 2008

Kalender i Google

Jeg har begynt å bruke Googles kalender. Fram til nå har min bruk av arbeidskalender vært ganske tilfeldig, og jeg har f eks aldri brukt Outlook - så jeg kjenner ikke til fordeler / ulemper med den. Men uansett vil jeg skryte litt at Googles kalender:
1) Den er veldig enkel å bruke
2) Du kan ha så mange kalendere du sjøl vil (sjøl har jeg en for jobb, en for gjøremål og en for privat)
3) Du kan få varsling pr e-post, pr sms og/eller som pop-up på din datamaskin
4) Kalenderen kan lett legges inn i f eks Netvibes, hvis du har side der.
5) Du kan koble din(e) kalender(e) sammen med andres - dette gjør vi på skolens IT-avdeling slik av vi veit hvem som er på jobb når, og hvor. Du gir tillatelse til hvem som ser din kalender.
6) Du kan ha offentlige kalendere som alle kan se, jeg har lagt ut skolens Årsplan som kalender. Dette medfører at du kan lese Årsplanen pr uke, pr måned eller med agendavisning. Du kan også koble Årsplanen opp sammen med din egen kalender - eller legge til det som gjelder deg i skolens Årsplan inn i din egen kalender

Dersom du i dag ikke bruker elektronisk kalender - eller ikke er fornøyd med den du bruker - vil jeg anbefale deg å ta i bruk Googles kalender!

Dette blir mye skryt av Googles kalender...... men veit du om negative sider ved kalenderfunksjonen, eller flere positive sider: skriv inn kommentar her.