Pedagogisk bruk av IKT - fylket og skolen

Tirsdag 17. mars holdt Kirsti Slettevoll fra Buskerud fylkeskommune og jeg et innlegg på It's learnings brukerkonferanse i Bergen om fylkets strategier når det gjaldt pedagogisk bruk av IKT. Her er Kirstis presentasjon:

BFKs strategi for pedagogisk bruk av IKT

Under følger min presentasjon, og jeg har også inkludert mine notater (som er mer eller mindre det jeg sa til lysbildene underveis):

090317 HøNefoss Vgs

View more presentations from geirdahlberg.

Mine notater til lysbildene
Bilde 1:
Jeg har blitt bedt om å si noe om hvordan Hønefoss vgs merker bfk som skoleeier når det gjelder pedagogisk bruk av ikt – og i tillegg si noe om enkelte ting vår skole (Hønefoss vgs) har lykkes med, samt hva blir utfordringene framover – både for bfk og oss
Bilde 2:
Oppstart med Digital ledelse-samling for min. 2 ledere pr skole (bfk/its); Fikk satt igang skolene, men litt tilfeldig hvem som blei sendt, vær tydelig her – må være nøkkelpersoner, rektor må være med!
Fulgt opp av bl a krav om Strategiplaner for IKT, planer som blei lest av bfk og fulgt opp, veldig viktig. Vi fikk tilbud om drahjelp, noe vi benytta oss av (Jan-Arve Overland) og vi fikk satt i gang litt hos oss. Dette var det nok litt for lite omfang på, litt for liten ressurs fordelt på litt for mange skoler…… Fylkets egen Strategiplan for IKT har også vært viktig i arbeidet vårt med egen strategiplan for IKT.
Bilde 3:
Kunnskap er kjempeviktig, slik at de riktige tingene blir gjort og de riktige personene/fagmiljøene blir lytta til. Kirsti Slettevoll veit hva hun snakker om, og er i tillegg veldig åpen på innspill. Men det finnes også utfordringer i fylkeskommunen; hvem har/tar styringa på ikt – tekniske vs pedagogisk, utdanningssjefen er ikke sjef for fylkets IT-avdeling, der er fylkesrådmannen.
Faget BFK – IKT i opplæringa på It’s learning holder oss oppdatert. Fylkeskommunen holder trykket oppe, vi blir avkrev strategiplan, også revidert – og de blir lest og vi samtaler om det i runder fus’ team har med skolen, egen økt med ikt der. Det blir også foretatt undersøkelser som gir oss et innblikk i hvor vi står – også sammenlikna med andre skoler i fylket.
Bilde 4:
Litt konkret info om noe av det som har funka best for oss i en startfase. Det er først dette skoleåret våre vg1- og vg2-elever har bærbare pc’er, mens lærerne har hatt det i drøyt 3 år.
Det som blir gitt av informasjon blir gitt elektronisk, kun i noen få tilfeller noe blir lagt i posthyllene til folk – vi har vært konsekvente her for å ”tvinge” alle over. Vi har stort sett delt inn i to;
1) på internett via hjemmesida og 2) internt via it’s learning. Det er der vi er nå, tar ett skritt av gangen, noen av oss er på web 2.0 – de fleste er ikke og jeg synes hjemmeside og it’s har vært et viktig først skritt, men ser jo for meg at web 2.0 som f eks rss-feeder, mmm kan brukes veldig godt også her.
Vi kikker først litt på hjemmesida og det som ligger der. Målgruppa for hjemmesida er først og fremst elever og potensielle elever – samt foresatte til disse, i tillegg til evt andre interesserte lokalt – enten det er folk som skal søke stilling, realkompetansevurderes, opp til privatisteksamen, voksne kursdeltakere eller andre. Her la vi f eks ut før skolestart i høst en del info til de som skulle begynne, både elever og lærere – siden it’s ikke var tilgjengelig for alle i sommer. Her finnes også pekere til de interne sidene, samt skolens bokmerkeside på del.icio.us som nå har peker til over 1200 internett-sider med tilknytning til skole, et utmerket redskap vi ønsker å benytte enda mer systematisk. Vi har også lagt ut skolens årsplan som offentlig google-kalender.
Etter hvert som vi har bygget opp it’s learning som et intranett har det blitt tydeligere hva som legges på hjemmesida og hva som legges på it’s.
Bilde 5:
Tre ting jeg vil trekke fram med vår bruk av it’s learning:
1. Nyhetsoppslag som vi styrer enten til alle ansatte eller til alle ansatte og elever.
2. Ukeinfo som vi har hatt i mange år på oppslagstavler, det er nå på it’s og har blitt mer dynamisk, det kan oppdateres så ofte vi ønsker og vi kan legge pekere til aktuelle oppslag og skriv så lærernes jobb med å finne fram blir lettere.
3. Intranettet i tremenyen, også det delt opp i ett for kun ansatte og ett for ansatte og elever – når jeg bygde opp det hadde jeg stor nytte av å se på Gols intranett for å komme i gang med oppbygginga.
Bilde 6:
Med disse digitale infokanalene og for å øke bruken av ikt i det pedagogiske arbeidet har vi også forsøkt å være tydelige i hva vi som ledelse forventer at lærerne skal kunne av ikt (i alle fall hva som er minimumsforventningene).
Vi starta etter nyttår i 2008 med første runde hvor vi formulerte hva vi forventa at lærerne skulle kunne til skolestart høsten 2008, og vi hadde ny runde ved skolestart med hva vi forventer at lærerne skal kunne i løpet av første termin dette skoleåret (januar 2009).
Dette har vi forsøkt å følge opp med tre ting:
1. Tilbud av interne kurs i disse emnene.
2. Skjermvideoer til alle emner vi forventer at lærer skal kunne (forøvrig har vi begynt å organisere bokmerker våre og andres skjermvideoer på en egen delicious-side (http://delicious.com/skjermvideo) og
3. Oppfølging fra nærmeste leder i hvordan de med dårligst kompetanse skal kunne komme opp på minimumsnivå, samt tema i medarbeidersamtale
Bilde 7:
Ingen notater
Bilde 8:
Kursing av lærere i digital kompetanse er som vi sikkert alle veit, veldig vanskelig. Alle er på forskjellig ståsted, det er vanskelig å treffe alle på det nivået de er. Noe som har fungert ganske bra er produksjon av skjermvideoer, både i kombinasjon med kurs (de som synes det går for fort kan se mer på videoene) og i stedet for kurs. Veldig viktig å prøve å plukke ut emner som lærerne raskt ser nytten av å lære seg. Hos oss har f eks kursene om It’s-funksjonene Læreplanmål og Mappevurdering vært veldig godt besøkt.

At ansvaret for IT-avd er lagt til ledelsen har vært veldig viktig hos oss. Det blir en bedre samordning av jobbing med ikt – det tekniske og pedagogiske henger i en del tilfeller sammen. Hos oss og trolig en del andre steder levde IT-avd sitt eget liv, de gjør det de mener er best uten at det er i samsvar med hva skolens ledelse mener – fordi det ikke snakkes nok sammen. Dette handler også om å sette IT-avd i stand til bedre å se hva som er både lærere og elevers behov, og at vi i sammen kan prioritere hva som er viktigst. Jeg begynte med personalansvar for IT-avd høsten 2008, og det er en krevende jobb, både internt for å øke samordninga bedre, og overfor fylket – kommer litt tilbake til det under utfordringer. Slik tenker jeg kanskje også at det kunne vært på fylkesnivå……
Bilde 9:
Endringer og variasjon i undervisningsmetoder er kanskje det aller viktigste, og dette gjelder både lærernes syn på hvordan læring best foregår – og elevenes forventninger til hvordan dette skal foregå, mange elever liker jo at læreren er den store allviter som skal fortelle elevene alt som er viktig.
Det tekniske har i høst overskygga veldig mye av det jeg fram til nå har snakka om, ikt-satsinga vår har fått et alvorlig skudd for baugen – det bitreste med det er de – ganske få – som hele tida har vært mest skeptiske til f eks elev-pc’er til alle – de har på mange måter fått rett i høst….
At datamaskinen forstyrrer undervisninga er jo en stor debatt i hele skole-Norge for tida. Jeg er blant dem som mener vi må ta i bruk pc’ene i mye større grad i det meste av skolearbeidet og ha minst mulig restriksjoner og begrensninger. Men å si at lærerne bare vær så god må godta dette og bli bedre til å undervise på denne måten er altfor lettvint. Det er noen år til ennå at både elever og lærere har kommet dit. Det er også store variasjoner blant elevene og klassene. Det å jobbe med ikt i klasserommet med stor grad av frihet passer i noen type klasser, mens andre klasser må ha mye klarere rammer og lærerne må få lov til å hjelpe elevene til å konsentrere seg om en arbeidsoppgave. Datamaskinen er blant mye annet også en stor underholdningsmaskin. Vårt fylke venter forts på en lettvinn måte å stenge nettet på for lærer.
Sjøl om vi har sagt at vi får våre lærere til å dele med hverandre, er det helt klart en utfordring å finne tid i en hektisk skolehverdag. Her føler jeg at vi ikke er flinke nok ennå verken til å rydde nok tid til å kurse hverandre eller til å dele erfaringer når det gjelder bruken av ikt.
Skal lærerne og elevene bli digitalt kompetente mener jeg at det er veldig viktig at fylkets ledere også er det. Vi er ikke bestandig de som går foran og viser vei når det gjelder bruk av ikt. Jeg trur det er veldig viktig å få flere ledere opp på høyere digitalt kompetansenivå for at lærerne og elevene også skal komme dit.
Bilde 10:
Tenkte jeg kunne vise at jeg prøver å bruke noen web 2.0-verktøy i jobbinga mi, da – jeg la ut følgende melding på twitter:

Og fikk ganske kjapt tre svar jeg har plukka ut her. Jeg hadde jo satt opp mine punkter i forkant – de kommer på neste bilde – men her får jeg, etter bare tre innspill, et enda større bilde – så jeg tar disse først….
Bilde 11:
Vi må finne tekniske it-løsninger, det må fylket hjelpe oss med, og de må finne løsninger på kommandolinjene og hvem som skal bestemme hva som er viktig. Vi må få sterk kobling mellom it-avd og pedagogikk, it-avd må styres av skolens ped ledelse – det samme må bfks it-avd. Og det her MÅ vi og bfk - som alle andre - få en løsning på.
Lederne må bli digitalt kompetente – spesielt rektor, hva det vil si å være digitalt kompetent kan vi ta en annen gang…… det foregår en i del&bruk for tida, det må egen skole jobbe med – men også fylket (f eks øve press på rektorene, spesielt rektorene må inn i bildet, og lederteamene må prioritere dette).
Noen som er nevnt ofte på konferansen allerede er det å endre pedagogikken (Vi videreutvikler repertoaret for pedagogisk bruk av IKT, som vi har formulert det i vår Virksomhetsplan for 0910) og måtene å lære på og det er en jobb vi ikke kan greie aleine, men sammen med fylket og de andre skolene. Mange måter å jobbe med dette på for å få det til, noe har blitt nevnt før her av Heier fra Nesodden; lærerne må se nytteverdien for å ta det ordentlig i bruk, og den merverdien av å ta i bruk data det blei snakka om.
For å avslutte dette, sier jeg til bfk: forts å holde trykke oppe og gå skolene i sømmene på en god måte – og det å få læreren digitalt kompetente tar tid. Min kjære rektor uttalte for spøk en gang at å lede lærere er som å gjete katter, vi har ikke helt den følelsen på egen skole hele tida – men jeg kunne ikke dy meg og må ta med denne lille reklamesnutten som en avslutning…
Bilde 12:


Hva mener du er viktigst for å øke den pedagogiske bruken av IKT i skolen? Hva kan den pedagogiske merverdien av databruk i skolen være? I forbindelse med Lærende nettverk Buskerud inviterer vi deltakerne (Erling og jeg) i Lærende nettverk og andre interesserte til å gi sin mening som kommentar til dette blogginnlegget.