tirsdag 16. februar 2010

Læringsstøttende vurdering - erfaringer fra Hønefoss vgs

Vi har dette skoleåret gående et prosjekt kalt IKT og læringsstøttende vurdering, støtta av Buskerud fylkeskommune. Du kan lese mer om prosjektet i vår prosjektblogg.

I dette innlegget tar jeg i hovedsak for meg to viktige sider av vår uttesting:
1. Hvordan jobbe gjennom hele skoleåret med læringsstøttende vurdering ved hjelp av IKT (og It's learning spesielt)
2. Erfaringer med årets avvikling av elevsamtaler ifm halvårsvurdering; beskrivelse av skolens organisering, elever og læreres erfaringer (spørreundersøkelse) og hvordan kan vi gjøre dette neste år

Hvordan jobbe fornuftig, rasjonelt og systematisk med å gi læringsstøttende vurdering ved hjelp av IKT, samtidig som en gjør elevene bedre i stand til å ta dette i mot og forstå tilbakemeldingene?

En lærer vurderer elevene i en rekke situasjoner gjennom et skoleår. Våre lærere har i mange år vært gode til å gi elevene tilbakemeldinger som også er læringsstøttende, gjennom hele skoleåret - og i mange ulike og varierte vurderingssituasjoner. Det er uansett den viktigste formen for læringsstøttende vurdering.

Likevel kan vi også bli enda bedre. To områder med forbedringspotensiale er systematikken og det å gjøre tilbakemeldingene forståelige nok for elevene. Her har vi sett at It's learning kan hjelpe oss.

Høsten 2009 snakka vi derfor med alle lærerne avdelingsvis om hvordan lærerne kan jobbe for å få til dette, ga tips også for kanskje å rasjonalisere lærernes vurderingsarbeid. I korte trekk var dette det vi skisserte som en mulig måte å jobbe på:

1. All vurdering av elevene blir lagt inn som oppgave i It's Learning (Itsl).
2. Det som blir innlevert digitalt blir også retta helt eller delvis digitalt.

Kommentar: Muntlige, praktiske og andre vurderinger som elevene ikke leverer digitalt - og der det er mest hensiktsmessig at lærer gir tilbakemeldingene f eks muntlig - bør lærer likevel opprette en oppgave for i Itsl der oppsummeringa av tilbakemeldinga blir ført opp. Lærer skal jo uansett gjøre sine egne notater i vurderingssituasjoner, hvorfor da ikke gjøre det i Itsl? Da har både elev og lærer en veldig god oversikt over all tilbakemelding. Etter en innkjøringsfase erfarer lærerne at dette ikke er merarbeid, det er heller arbeidsbesparende fordi en har alt på ett sted.
En lærer som gjør det vi anbefaler over vil da kunne se elevens karakterbok slik (dette kan selvfølgelig eleven sjøl også se):

* De to øverste røde pilene viser hvordan en kan gjøre det med Tester; tellende test kan du koble til Karakterboka (slik som her), men det er dessverre kun poengsum som kommer opp. Det er jo heller ikke anledning til å gi kommentarer på Tester - det burde det vært (Itls - hvis dere ser dette!).

* Den nederste pila viser hvordan Halvårsvurderinga også kan være lagt inn som en oppgave, enten av lærer, eller av lærer og elev i samarbeid fyller ut dette
.

Når en kommer til fagsamtalene alle faglærerne gjennomfører med sine elever i (ca) januar (hvordan Hønefoss vgs organiserte dette i år kommer jeg tilbake til i andre halvdel at dette innlegget), har eleven et sted h*n kan gå inn og kjapt få en systematisk oppsummering av elevens mestringspunkter og hva som er mulige vekstpunkter. Dette kan være en hjelp for eleven til å forberede seg godt på fagsamtalen også. Læreren på sin side har da allerede gjort mesteparten av forberedelsene til samtalen gjennom å ha lagt inn sine tilbakemeldinger gjennom hele høsthalvåret (noe alle gjør uansett), og kan kjapt få et overblikk over de viktigste tilbakemeldingene en bør gi den enkelte elev.

Forrige skoleår gjennomført vår skole et forsøk der alle elevene skulle få skriftlige begrunnelser på terminkarakter fra sine lærere. Dette var veldig arbeidskrevende for lærerne, det var usikkerhet om hvordan disse skriftlige tilbakemeldingene skulle formuleres og i evalueringen av forsøket ga elevene tilbakemelding om at fagsamtalene med tilbakemelding fra lærer var mye mer ønskelig enn de skriftlige tilbakemeldingene. (I alle fall dersom elevene måtte velge mellom fagsamtaler og skriftlige tilbakemeldinger.)

Det er helt klart at årets modell er mer arbeidsbesparende for lærer, men sørger likevel for mer systematikk i tilbakemeldingene - som også foregår jevnlig gjennom hele skoleåret - og kan være med på å gi elevene mer lettfattelige og konkrete tilbakemeldinger. Elevene er også bedre i stand til å sette sine egne vekstpunkter i en slik modell. Forutsetning for at denne modellen skal fungere er selvfølgelig at lærerne brukers Itsl jevnlig til å legge inn sine læringsstøttende vurderinger gjennom hele skoleåret.

Erfaringer med årets avvikling av elevsamtaler ifm halvårsvurdering; beskrivelse av skolens organisering, elever og læreres erfaringer (spørreundersøkelse) og hvordan kan vi gjøre dette neste år

Hvordan organiserte vi gjennomføring av elevsamtaler ifm halvårsvurdeirng i år?

Skolen satte av to dager (18. og 19. januar) til gjennomføring av samtaler. Timeplanen var oppløst. Alle lærere var satt opp med 7 timers arbeidsdag hver av disse dagene. Teamene (evt klasselærerråd) fikk i oppgave å organisere de to skoledagene for elevene, de lærerne som skulle ha få elevsamtaler tok seg mer av klassene enn de med mange elevsamtaler, noen klasser jobbe deler av dagene sjølstendig (i alle fall uten tilsyn av lærer hele tida og jevnt over skulle alle elever i etterkant vise for lærerne at de hadde produsert noe disse dagene. I andre klasser igjen blei store deler av dagene omtrent som vanlig skoledag, med økter og forskjellige faglærere i de forskjellige øktene.

Vår assisterende rektor satte opp en plan for gjennomføring av elevsamtalene slik at dette ikke blei det komplette kaos. Elevene og klassene visste derfor når de skulle ha samtale med de ulike faglærerne og når de kunne jobbe med fag i sitt tildelte klasserom.

Mange av våre fellesfaglærere (f eks kroppsøvingslærere) har et meget høyt antall elever de skal ha samtale med. Ved hjelp av planen som blei utarbeida kunne disse se hvilke klasser/elever de rakk i løpet av de to dagene, og hvilke elever de måtte ta samtale med i forkant eller etterkant. Fagsamtaler skal jo gjennomføres uansett, og det å “få” to dager til en slik gjennomføring blei sett på som et pluss av de aller fleste lærerne.

Evaluering av dagene med fagsamtaler

Sjølve gjennomføringa forløp greit de to dagene, og i tillegg til samtale med skolens 11 teamledere (se slides for oppsummering av møtet) om emnet gjennomførte vi en undersøkelse blant skolens elever og lærere for å få et innblikk i deres erfaringer.

Svarprosenten var dessverre noe lav, noe som skyldes to årsaker:
1. den vanligste årsaken: en del elever valgte å ikke svare og
2. undersøkelsen blei gjennomført, men tallene blei ikke registrert. Til det siste er å si at vi brukte undersøkelsesverktøyet i Itsl og programområder der vi positivt veit at hele klasser (og flere enn en) satt og gjennomførte undersøkelsen har ikke blitt registret. Dette er blitt meldt til Itsl, men vi har ikke fått noen forklaring / tilbakemelding på hva som kan ha skjedd.
Likevel er svarene fra de som har svart såpass entydige vi finner undersøkelsen nyttig.

I det følgende kommer jeg til å trekke ut noen av de mest interessante erfaringene. Under der igjen finner du rektors presentasjon av funnene slik han presenterte det for skolene lærere, skolemiljøutvalg (se deres uttalelse i samme slides) og elevrådsstyret.

Elevers erfaringer:

- Alle hadde gjennomført samtaler, ca 75 % i alle fag
- 68 % av elevene hadde forberedt seg noe eller grundig til samtalene
- De fleste elevene opplevde samtalene som nyttig
- Drøyt halvparten mente lærerne motiverte dem til å jobbe bedre med faget
- Ca 95 % av elevene forsto bedre hvorfor de hadde fått sine karakterer
- Ca 95 % av elevene fikk lyst til å gjøre en innsats for å bli bedre i fag
- Drøyt 2/3 av elevene syntes det var nyttig å skrive ned vekstpunkter
- Ca 95 % av elevene ønsker at skolen skal gjennomføre samme opplegg neste år (med noen forbedringer)

Elevene er veldig positive til opplegget, det er ca 5 % som er gjennomgående negative. Når det gjelder skolearbeid de fikk gjort på de to dagene synes også de fleste elevene at de har fått brukt tida fornuftig.

Læreres erfaringer:

- Alle lærerne fikk avvikla alle eller de fleste av sine samtaler i løpet av disse to dagene
- Lærerne var enige i at de fleste elevene hadde forberedt seg til samtalene i større eller mindre grad
- 90 % syntes samtalene var nyttige
- Ca 1/3 mener elevene blei tydleig motiverte til å jobbe bedre med fagene
- Ca 60 % av lærerne syntes dagene var organisert godt, i underkant av 40 % syntes det var varierende hvordan det gikk
- Over 90 % av lærerne ønsker at vi skal fortsette med et slikt opplegg (med noen forbedringer)

Det vi bør forbedre går mye på hvordan teamene organiserer disse to skoledagene for elevene. Det går ikke på sjølve elevsamtalene. Noe annet som kan forbedres hos mange er mer systematikk i tilbakemeldingene underveis fram mot halvårsvurderinga. Her mener jeg at systemet skissert i begynnelsen av dette blogginnlegget er en god måte å ivareta dette på. Det vil også tvinge fram et fokus på konkrete vekstpunkter hos elevene, slik at de får tilbakemeldinger de føler er nyttige for å jobbe bedre i fagene.

Det er også en del gode tips å hente fra lærerne på hvordan dette systemet kan forbedres;

Noen lærere la ut en oppgave i Itsl der elevene sjøl skulle svare på hva de synes de er gode til i faget og hva de bør ha som vekstpunkter. Dette danna da grunnlaget for fagsamtalen. På denne måten må jo elevene forberede seg til samtalen og ha tenkt igjennom hva eleven bør jobbe med for å bli bedre i faget.

Her et eksempel på hvordan dette kan se ut i Itsl:


Og her er en beskrivelse fra en annen lærer om hvordan h*n gjorde det:

Jeg lot mine elever fylle ut et evalueringsskjema på forhånd. Jeg opplevde at majoriteten av elevene syntes dette var et nyttig oppsummeringsarbeid. Skjemaet mitt besto av følgende:

1: Et punkt hvor eleven ble bedt om å samle ALLE kommenterene h*n har fått av meg i løpet av terminen. Dette tvinger eleven til å lese disse tilbakemeldingene. Noen gjorde det for første gang nå, for andre ble det nyttig repetisjon. Allerede etter dette punktet skal eleven være bevisstgjort sine sterke og svake sider.

2: Jeg satte opp læreplanmåla vi har vært igjennom så langt, med eks. på aktivitetene vi har gjort for å nå måla. Deretter ble elevene bedt om å krysse av for om de synes de har lav, middels eller høy måloppnåelse på hvert av de oppsatte måla. Dette gjør det lettere å oppdage "mismatch" mellom elevens og mitt syn på elevens kompetanse.

Etter disse to punktene er det så og si ingen som lenger lurer på hva karakteren deres vil bli.

3: I samme dokument satte jeg av plass til vekstpunktene, dvs en tabell for hvert av faga eleven har meg i, med mestringspunkter på den ene sida, og vekstpunkter på andre.

Punkt 1 og 2 gjorde elevene på forhånd, og leverte på It's. Punkt 3 gjorde vi sammen. Dette funka såååå supert! (Bortsett fra da Its ikke funka så jeg ikke fikk lasta ned elevenes innleverte skjemaer.. :-( )


- En del framhever viktigheten av å gi slike tilbakemeldinger gjennom hele skoleåret (det samme som en del elever peker på er viktig)

Så hvordan ønsker Hønefoss vgs å arbeide med læringsstøttende vurdering framover?

1. Skolen kommer til å forvente at alle vurderinger som lærerne gjør av elevene skal legges inn i Itsl (i alle fall konklusjonene, dvs mestingspunkter og vekstpunkter).
2. Vi kommer til å sette av to dager omkring setting av halvårskarakter neste skoleår også.

- Noen mindre justeringer i oppsettet og enda bedre planlegging av elevenes skolearbeid disse to dagene må til slik at klassene stort sett har lærer til stede mesteparten av dagen – og gjerne med “vanlig” undervisning, enten teori eller praksis.

- Lærerne som har veldig mange samtaler å gjennomføre må fortsatt belage seg på å ta noen av samtalene på andre tidspunkter, men hvis de veit i god tid hvilke elever / klasser de skal snakke med på sjølve dagene er det lett for dem å sette av andre tidspunkter til disse samtalene.

- Vi bør ha mer fokus på at enda flere lærere bruker systemet med innlegging i Itsl gjennom hele året, samt det å formulere gode, konkrete mestringspunkter og vekstpunkter slik at elevene kan nyttiggjøre seg tilbakemeldingene. Det siste kan nok kreve både kursing og øving før vi får det til ordentlig.

- Men uansett er det hvordan lærer gir tilbakemeldingene gjennom hele året som er viktig, ikke bare det som skjer rundt halvårsvurderinga.

Setter pris på om du bidrar med forslag til forbedringer, tips, osv i kommentarfeltet her - sammen kan vi få til et godt system!

Her er rektors presentasjon slik den blei lagt fram for lærerne på skolen:
Oppsummering av Spørreundersøkelse om halvårsvurdering Hønefoss vgs

2 kommentarer:

  1. Spennende lesing som ga meg masse energi til å være med å utvikle en mer læringsstøttende vurderingspraksis på alle skolene våre! (Ett av mine hovedansvarsområder for tida.) Bet meg særlig merke i at dere har et gjennomført perspektiv på at læringsstøttende vurdering skjer hele året, hver dag og har mange ansikter. For oss på fylkesnivå, er det viktig å ikke bli for opphengt i milepælene, dvs halvårsvurdering, sluttvurdering, fagsamtaler osv.

    Innlegget viser også godt hvordan lærerne kan gjenbruke tilbakemeldinger, det er en av mine kjepphester! Dette kombinert med at både læreren og skolen har et helhetlig system for vurdering, tror jeg vil gjøre vurderingsarbeidet lettere - ikke vanskeligere/mer arbeidskrevende. Det tror jeg krever at det gjøres vurderinger i et kort, mellomlangt og langt perspektiv. Olga Dysthe har skrevet godt om dette i en artikkel i Bedre skole 4/2008. Hvordan kan læreren lage et system der tilbakemeldingene som er gitt i de ulike tidsperspektivene henger godt sammen? Hvis du har eksempler på lærere som får til dette, skulle jeg gjerne ha visst om det! !!

    Dessuten veldig bra at dere vektlegger elevmedvirkning i fagsamtalen. Her ligger det et stort potensial for å høste lærings- og motivasjonseffekt av læringsstøttende vurdering. Begrepene mestringspunkt og vekstpunkt er kjempeflotte. Vet at flere skoler bruker dem, målet bør vel være at det blir en del av det felles begrepsapparatet i Buskerud. Det tror jeg vi skal få til.

    Jeg er veldig nysgjerrig på selve innholdet i de læringsstøttende vurderingene, jf at vi jobber ut fra en forståelse av at læringsstøttende vurdering er kjennetegnet ved:
    1. eleven kjenner målene for opplæringen
    2. eleven vet hva som kreves for å oppnå ulik grad av kompetanse
    3. eleven får tilbakemelding om hva hun skal gjøre for å bli bedre
    4. eleven deltar i vurdering av eget arbeid

    Det forutsetter etter min mening bruk av vurderingskriterier på flere mestringsnivåer. Har du gode eksempler på lærere som gjør dette? Og hvordan kan vi gjøre god bruk av det lokale læreplanarbeidet vårt ift å utvikle vurderingskriterier?

    Gleder meg til å lære mer om prosjektet deres på symposiet 29.april! Jeg har hospitert noen dager på et par av skolene våre for nettopp å lære mer om hvordan skolen og lærerne praktiserer læringsstøttende vurdering. Disse skolene har også erfaringer som det er verdt å dele med andre. I første omgang bidrar jeg med å spre refleksjonsnotatet som jeg laget på grunnlag av hospiteringen. For øvrig planlegger vi skolering av lærere og skoleledere som kan være ressurspersoner i læringsstøttende vurdering på sin skole. Arbeidstittel er: IKT i læring og vurdering. Her har vi tenkt å bruke både eksterne og interne bidragsytere. Noen forslag til eksterne?

    SvarSlett
  2. Takk for gode tilbakemeldinger og gode tanker om videre jobbing! Helt enig i at de konkrete læringsstøttende vurderingene (inkl på ulike nivåer) er viktige. Det var ikke en del av vårt IKT-prosjekt her, men det henger sammen. Det er det lærerne gjør hele tida underveis, når de jobber med periodeplanene, når de gir elevene oppgaver, i de utfyllende kommentarene de gir (skriftlig og/eller muntlig) underveis og etter at et elevarbeid er avslutta. Har akkurat vært på en veiledningssekvens med kontaktærerne på Vg1 HS der dette var tema. Sekvensen viste at det er mye god praksis ute og går og at lærerne virkelig reflekterer over hvordan få til læringsstøttende vurdering som elevene kan ha nytte av. Ofte kan f eks tallkarakter hindre at god læring kommer ut av vurderingssituasjoner. Så svaret på spørsmålet ditt om vi har gode eksempler på lærere som gjør det er ja! På symposiumet kan jeg sikkert få et par lærere til å snakke noe mer konkret om dette sjøl om det ikke går direkte inn i IKT-prosjektet.

    SvarSlett